Kun 1 av 3 norske doktorgrader innen IKT er tatt av nordmenn

Nesten 2 av 3 IKT-doktorgrader er tatt av utlendinger. Dette kan skape sikkerhetsproblemer fordi det ikke er sikkert de kan sikkerhetsklareres, melder NRK.

Det er ikke sikkert at personene med den mest avanserte kunnskapen om kryptering kan brukes til å beskytte Norge og nasjonale interesser.
Det er ikke sikkert at personene med den mest avanserte kunnskapen om kryptering kan brukes til å beskytte Norge og nasjonale interesser. (Foto: Colourbox / Sergey Isaev)

Nesten 2 av 3 IKT-doktorgrader er tatt av utlendinger. Dette kan skape sikkerhetsproblemer fordi det ikke er sikkert de kan sikkerhetsklareres, melder NRK.

– Da får vi ikke tilgang på den kompetansen. Vi trenger slik kompetanse inn hos både hos NSM, PST, Etterretningstjenesten og ikke minst på de nye cybersikkerhetssentrene, sier samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring‐Gjedde (Frp) til NRK.

Studier gjort på oppdrag fra regjeringen av Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser at siden 2013 trenger Norge stadig flere eksperter innen IKT-sikkerhet.

En gjennomgang fra tidligere i år viser at det ligger an til at Norge vil mangle 4.100 personer med IKT-sikkerhetskompetanse i år 2030.

Regjeringen har de siste årene satt av flere titalls millioner kroner til satsing på utdanning innen IKT-sikkerhet både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Dette har ført til en økning i antall studenter og doktorgrader.

Men de fleste som har tatt doktorgrad innen dette feltet, har ikke norsk statsborgerskap.

Dette kan bli en tydelig utfordring fordi det ikke er sikkert at disse personene, med den aller mest avanserte kunnskapen om for eksempel kryptering, kan brukes til å beskytte Norge og nasjonale interesser.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)
Til toppen