Kun satellitt kan gi bredbånd til (alt) folket

Mens IT-næringen selv snakker om et investeringsbehov i bredbåndsteknologi på nærmere 50 milliarder kroner, mener Nera å kunne gjøre jobben for tiendeparten. Uten en satellittbasert paraply vil dessuten 30 prosent av befolkningen neppe få toveis bredbånd, mener Nera.

Det var under et bredbåndsseminar i regi av digi.no/trend i Oslo tirsdag Neras informasjonssjef Helge Skaar kom med sitt utilslørte frieri til norske politikere. Etter hans syn er det åpenbart hvilket alternativ som peker seg ut som den enkleste og billigste måten å bygge ut et landsdekkende bredbåndsnett på i Norge.

Nera mener de via satellitt vil kunne tilby befolkningen både digital-TV og bredbånds Internett om halvannet år - til en tiendedel av den prisen andre prognoser har kommet fram til (i november kom en utredning fra NHO og IKT Norge, der prislappen på et bredbåndsnett ble anslått til 50 milliarder kroner).

- Det er min og Neras påstand at 30 prosent av Norges befolkning neppe vil få toveis bredbånd med mindre vi satser på en satellittbasert løsning, sa Skaar, som underbygget argumentet med at hele 190.000 norske husstander er bosatt i tettsteder med mindre enn 2000 innbyggere.

- Å dekke disse områdene med å grave ned fiberkabler vil bli i overkant kostbart, mente Skaar, som altså antydet at Neras løsning ville koste rundt fem milliarder kroner.

Hvilke kapasiteter snakker så Skaar om?

Ifølge Neras informasjonssjef vil SES Astra, som det første selskapet i Europa, allerede fra høsten av tilby en løsning som gir en dataoverføring på 40 megabit per sekund til brukeren og to megabit per sekund i returkanalen.

- Neras løsning vil være basert på samme teknologi, og skal kunne betjene mellom 100.000 og 600.000 samtidige interaktive brukere, pluss digital-TV, ifølge Skaar.

Kristen Nygaard, leder for den rådgivende gruppen som tidligere kommunalminister Odd Roger Enoksen nedsatte for å se på den såkalte "digitale allemannsretten" - det vil si mulighetene for å bygge et landsdekkende bredbåndsnett - merket seg Skaars innspill med interesse.

- For oss som utreder dette spørsmålet, er det viktig å se på hensyn som infrastrukturmessige likhetskrav, det vil si hvilke føringer som kan legges til grunn for å få et bredsbåndstilbud med mest mulig lik ytelse til lik pris til samme tid over hele landet, sa Nygaard, som samtidig lot det henge i lufta at han ikke var sikker på om dette var realistiske mål.

- Her er det flere ting som må avklares, for ikke å si defineres. Hva skal vi for eksempel forstå med "alle"? Mener vi da alle nordmenn? Alle skoler? Eller kanskje er 80 prosent av befolkningen "alle"? Hvis det siste er tilfelle - kan en så bare dekke de aller største byene og si seg fornøyd med det, spurte Nygaard retorisk, og la til at han personlig ikke var av den oppfatning.

Administrerende direktør Oddvar Hesjedal i Telenor Forskning og Utvikling sa seg enig med Nygaard i at en måtte legge geografiske kriterier til grunn for et eventuelt nasjonalt utbyggingsansvar på bredbåndssiden.

- Telenor har hele tiden ment at det er en god idé å begynne med skolene. Vi trenger det kompetanseløftet dette gir, i tillegg til at en slik satsing i seg selv vil være en drivende kraft for utbredelsen av bredbåndstjenester i landet forøvrig. Dessuten vil det bli en rettferdig geografisk fordeling om en satser på skolene først. Der det bor folk, er det som regel også én eller flere skoler, sa Hesjedal, som var enig med Skaar i at satellitteknologi må regnes med som en del av det fremtidige bredbåndsstamnettet.

Selv om Skaar mente at bredbåndsutviklingen som følge av naturlig konkurranse vil "komme som en flom over markedet", etterlyste han klare signaler fra staten om hva staten selv definerer som sin rolle i dette spillet:

- Hva mener våre politikere er den beste måten å opprettholde dagens bosettingsmønster på? Anser staten det som viktig at norsk næringsliv ikke bare har nasjonale men også internasjonale forretningsmuligheter? Hvordan vil staten legge til rette for en utbygging av et digitalt multimedianett i Norge som kan øke landets internasjonale konkurransekraft? Hva ønsker man å regulere og hva akter en å overlate til den frie konkurranse? Slik spørsmål skulle jeg gjerne sett at myndighetene kunne gi klare svar på, sa Skaar.

Nera-representanten la frem beregninger som sier at terskelen for å tilby bredbånds Internett via satellitt til sluttbruker, den såkalte "consumer price barrier", ligger på rundt 40 dollar i måneden - omtrent det nivået et kabelmodem-abonnement i dag koster. For å komme ned på det nivået snakker Nera om cirka 200.000 brukere per satellitt. Etter hvert som kapasiteten til satellittene øker, vil operatørene kunne øke sin egen fortjeneste samtidig som de får flere brukere, selv om de senker prisen.

Noe overraskende var det kanskje at NRKs "digitale strateger", Trond Viggo Torgersen og Johan Thorud, ikke uforbeholdent omfavnet Skaars fascinasjon for satellitteknologi.

I likhet med Telenors forskningsdirektør slo Thorud fast at en uansett ikke kommer utenom at en må bruke flere nett, ikke bare ett.

- Kampen mellom nettene er kanskje ikke det beste utgangspunktet for en bredbåndsdiskusjon, mente han, og argumenterte med at digital-TV i nær fremtid blir en naturlig del av vår generelle datakommunikasjon og følgelig ikke må bindes til én bestemt teknologi.

Dette er i tråd med tidligere utsagn fra kringkastingssjef Einar Førde som gjentatte ganger har poengtert at digitalt fjernsyn og bredbåndsnett er to sider av samme sak. NRK ba da derfor også om at man utredet muligheten for et bredbåndsnett før man tok endelig standpunkt til å bygge ut et jordbundet digital nett spesielt tiltenkt digital-TV.

Terje Lübeck i BaneTele advarte mot å svartmale situasjonen mer enn nødvendig:

- Det er ikke slik at det er mangel på båndbredde i Norge i dag. Det er mer enn nok kapasitet i det nasjonale stamnettet. For BaneTeles del gjelder dette den 4200 km lange fiberoptiske kabelen langs jernbanen, hvor det er mulig å ta ut kapasitet på de fleste jernbanestasjonene i Norge. Utfordringen ligger ikke på stamnettsiden, men på aksessiden. Telenor må gi konkurrentene tilgang på "den siste mila", til en pris som er rimelig i forhold til dagens prising av stamnettet. I tillegg er det et politisk ansvar å motivere til bruk av den båndbredden som i dag er tilgjengelig. Videre må det vises politisk handlekraft for å bygge ut bredbånd i de deler av landet som ikke er øknomisk attraktive for dagens bredbåndstilbydere, sa Lübeck.

Dette er også en av administrerende direktør Petter Kongshaug i Uninett sine kjepphester. Uninett har ansvaret for nettverket til 500 forskningsinstitusjoner, blant dem landets universiteter, høyskoler og bibliotek, og lider hver dag under at det ligger mye nedgravet fiber ubrukt - fiber som er utilgjengelig for Uninett - og nesten alle andre.

Høyres stortingsrepresentant Trond Helleland sa at akkurat dette området nok kunne reguleres av politikerne, men var ikke med på at det var en statlig oppgave å bygge en bredbåndsinfrastruktur på samme måte som veier, broer og skoler er det.

- Vi kan ikke si det, for da stopper alle de private selskapene opp med å grave ned fiber, mente Helleland, men la til at han så behovet for en nasjonal infrastruktur som kan gi offentlige institusjoner høyhastighetstilgang til Internett.

Det er et slikt krafttak svenskene nå tar.

I den svenske regjeringens IT-proposisjon legges det opp til en nasjonal bredbåndssatsing som er anslått å ville koste staten rundt åtte milliarder kroner. I Persson-regjeringens budsjettforlik med støttepartiene Miljöpartiet og Vänsterpartiet er det imidlertid ikke øremerket konkrete midler til den mye omtalte bredbåndssatsingen, selv om mange av seminardeltakerne syntes å sitte med det inntrykket. Nettopp mangelen på øremerking har skapt reaksjoner i Centern som mener "det er feil at veiutbygging settes opp mot bredbåndutbygging". Partiet ville i stedet tatt 60 milliarder kroner fra Telia-privatiseringen til utbygging av et nasjonalt bredbåndsnett fremfor å gi et generelt økt regionaltilskudd til kommunene, slik opplegget i budsjettforliket ble.

- La oss ikke bli slått av svenskene, ba fungerende administrerende direktør Nils-Petter Tettli i den norske avleggeren av Bredbandsbolaget under tirsdagens seminar.

Han kom med en enkel oppfordring til norske myndigheter:

- Det enkleste politikerne kan gjøre er å styrke konkurransen. Det kan man gjøre ved å tilby rå kapasitet til alle aktørene i markedet. Så blir det opp til aktørene å fylle dette med tjenester og innhold, mente Tettli.

Rolf Nordhagen - av mange best kjent som "det norske internettets far" - trakk imidlertid på skuldrene av de mange ropene på statlig overformynderi.

- Jeg er en naiv, gammel mann, men hør på et godt råd: Ikke vent på staten!, sa universitetets nett-nestor, og minnet om at det norske Internettet ble utviklet uten statlig innflytelse og regulering. - De visste heldigvis ikke hva vi drev på med, humret Nordhagen.

Til toppen