Kunstig intelligens

Kunstig intelligens gir helseråd. – Apper som ikke virker som de skal kan få store konsekvenser, advarer ekspert

Ett av prosjektene er norsk.

Ada er en av flere apper som bruker kunstig intelligens og chatboter til medisinske diagnoser.
Ada er en av flere apper som bruker kunstig intelligens og chatboter til medisinske diagnoser. (Foto: Ada Health GmbH)

Ett av prosjektene er norsk.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Kunstig intelligens er på full fart inn i helsevesenet. Allerede i dag finnes det app-er som stiller diagnoser og et norsk forskningsprosjekt arbeider med en automatisk chattetjeneste for ungdom med psykiske vansker.

Den tyskutviklede appen dr. Ada har allerede over fem millioner brukere, er tilgjengelig på fem språk, har brukere i 130 land og har gjennomført åtte millioner medisinske vurderinger. Bak appen står Berlin-selskapet Ada Health som ble startet av en gruppe tyske leger, vitenskapsfolk og ingeniører. 

Det dreier seg om en app som kan brukes både på iPhone- og Android-telefoner og som spør etter symptomer og leter seg fram til mulige årsaker skritt for skritt. Appen er basert på kunstig intelligens, og de medisinske konklusjonene og rådene som etter hvert framkommer er basert på kjennskap til titusenvis av diagnoser – flere tusen av dem er svært sjeldne tilstander som man ikke kan forvente at vanlige allmennleger uten videre kjenner til.

Appen står i forbindelse med et omfattende medisinsk kunnskapsnett som er bygd opp av leger. Ofte ender de medisinske rådene med noen mulige årsaker og diagnoser og en oppfordring til å kontakte en lege. Smerter, sykdommer eller bekymringsfulle symptomer oppstår ofte på ugunstige tidspunkter, for eksempel om natten, når det ikke er så enkelt å ringe en lege for å få råd. Fordelen med chatboten er at man kan få noen umiddelbare råd uansett når på døgnet problemet oppstår.

I Tyskland har appen nå blitt en del av det tyske helsevesenet. Techniker Krankenkasse, et av Tysklands mest kjente forsikringsselskap for helseforsikringer har, integrert Ada-appen i sin egen TK-Doc-app. Når dr. Ada har gitt sitt råd, kan den forsikrede diskutere diagnosen eller helserådet med en av TKs leger per telefon, mail eller via tekst- eller videokonferanse.

Ada er ikke den eneste av denne typen på markedet. I Storbritannia kan brukere få hjelp av appen Babylon Health og kan via en chatbot legge fram problemet og spørre om de bør kontakte en lege. Hvis det skulle være nødvendig å snakke med en lege, tilbys tjenesten «GP at hand». I løpet av to timer vil man da få mulighet til en videosamtale med en lege. Systemet har blitt godt tatt imot i Storbritannia, blant annet fordi helsesystemet der er overbelastet. Chatboten har der fått en slags dørvaktfunksjon til lege og helsevesen.

Automatisert psykologhjelp for ungdom

Her i Norge arbeides det også med å ta i bruk kunstig intelligens i medisinske app-er og chatbot-er.

Et forskningsprosjekt som ledes av Sintef-forsker Petter Bae Brandtzæg i samarbeid med forskere fra  CAIR (senter for kunstig intelligens ved Universitetet i Agder) og Oslo Universitets­sykehus har som mål å utvikle en chatbot med kunstig intelligens som kan gi psykolog-hjelp til ungdom. 

Chattetjenesten skal rettes inn mot ungdom mellom 16 og 26 år som ønsker råd om psykisk helse. Datamaskinen skal programmeres slik at rådene tilpasses hver enkelt. Sammen med ekspertene på kunstig intelligens arbeider medisinsk ekspertise på psykisk helse og kommunikasjon og bruker data fra ung.no. Der finner de alt som ungdom tidligere har spurt om, pluss alle verifiserte svar fra fagpersoner.

Petter Bae Brandtzæg
Petter Bae Brandtzæg er seniorforsker ved Sintef og leder arbeidet med den nye chatbot-en som skal gi ungdom psykologi-råd.( Foto: Werner Juvik

Systemet skal kunne kjenne igjen rutinespørsmål og bistå med relevant informasjon. Det er likevel ikke meningen at tjenesten skal erstatte psykologer eller helsearbeidere, men er ment som et supplement. Ikke alle telefontjenester er tilgjengelig døgnet rundt.

Ungdommene vil også få vite at det er en robot de chatter med. Tanken er at ungdom skal laste dette ned på sin telefon slik at de kan stille spørsmål underveis. Systemet kan dermed fungere som en slags personlig assistent som kan veilede og gi råd. Prosjektet har fått 13 millioner kroner til å utvikle den automatiserte chattetjenesten, som ventes å være ferdig om to til tre år.

– De unge finner det så langt nyttig. Vi har laget flere prototyper som funker bra. Forskningsprosjektet har ikke til hensikt å få opp en endelig løsning, men det kan godt være at det skjer i 2020, men da i samarbeid med ung.no, forteller han.

– Det er mange utfordringer knyttet til personvern når chatboter handler om unge og psykisk helse. Chatboten Støkk i Allermedia som ble lansert i Facebook Messenger måtte legge ned på grunn av «GDPR-issues», legger han til.

Norske helse-app-er

Det finnes allerede flere helserelaterte chatbot-er og automatiserte helsetjenester i Norge, blant annet chatbot-en Slutta som motiverer til røykeslutt. Den ligger allerede tilgjengelig på Facebook og kommer med daglige oppmuntrende råd om hvordan man kan slutte å røyke eller snuse og holde seg røyk- eller snusfri i 28 dager.

I tillegg har vi chatboten Dina som hjelper gravide med diabetes. En økende andel gravide får diagnosen svangerskapsdiabetes og har behov for tettere oppfølging og livsstilsendring hos mor. Dina kan svare på spørsmål når kvinnen selv ønsker det. Svarene er utarbeidet av helsepersonell som til vanlig følger opp gravide på Haukeland universitets­sykehus og i Bergen kommune. 

Norges største?

Mange søker helseråd gjennom den nettbaserte tjenesten Lommelegen der man kan finne svar på mange spørsmål som andre har stilt, sende inn sine egne,  samt komme i direkte kontakt med en lege via videokonferanse. Daglig leder Charlotte Lunde tror etterspørselen er økende.

Charlotte Lunde, portrettfoto.
Daglig leder Charlotte Lunde i Lommelegen. Foto: Axel Bauer

– Folk bruker allerede nettet for å lete opp informasjon om sin helse. At aktører på det digitale markedet i økende grad nå også tilbyr tjenester knyttet til dette er en helt naturlig utvikling.

– Kan du si noe om hvor mange brukere dere har?

– Lommelegen er Norges eldste digitale nettsted om helse. Vi har både en faglig redaksjon som skriver om sykdom og helse,  legespesialister som svarer på anonyme spørsmål fra publikum og en videolegevakt for direkte konsultasjoner. De to siste ukene har vi hatt over 1,1 million sidevisninger via google og over 700 000 unike brukere. Uten at jeg vet noe om konkurrentene gjetter jeg at dette kanskje også gjør oss til Norges største digitale helsenettsted.

– Ser du noen fordeler med å ta i bruk kunstig intelligens og automatisere noen av tjenestene?

– Automatisering og bruk av AI i helsetjenesten kan absolutt være nyttig for å sortere symptomer og bidra til gode behandlingsløp for noen medisinske tilstander. Jeg tror likevel ikke vi skal være for naive i vår tro på hva algoritmene kan løse. Jeg er spent på om Dr Ada faktisk kan levere det den sier at den kan. Babylon Health, en annen AI-basert helsetjeneste, har hatt en tøff vei til markedet fordi teknologene og forretningsutviklerne har fått styre prosessene – foran medisinske eksperter, sier Lunde.

Hun forteller at det ved første lansering blant annet ble påpekt at den gjorde en rekke feil og overså alvorlige tilstander fordi man lanserte den for raskt.

– Det vil alltid være behov for leger og fagfolk i møte med syke mennesker, selv om deler av helsetjenesten kan effektiviseres ved hjelp av AI.

Må dokumenteres

Legeforeningen stiller seg foreløpig positivt avventende til de nye helse-appene.

– Teknologi kan være veldig bra, vi har jo veldig mye mer teknologi på legekontorene i dag enn vi hadde for femti år siden, men det er viktig å vite hva vi gjør, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmenmedisin.

Brelin forteller at han ikke kjenner Ada, men har derimot litt kjennskap til Babylon-appen. Først og fremst lurer han på hvordan slike hjelpemidler er dokumentert.

Petter Brelin
Petter Brelin er leder for Norsk forening for Allmenmedisin Foto: Legeforeningen

– Hvis dette er teknologi som er nyttig for pasientene, som gjør dem friskere og gladere, så er det jo bra, men vi må vite hva vi gjør når vi tar slike hjelpemidler i bruk, mener han.

– Hvis appen forteller pasienten at det dreier seg om et angstanfall, mens det i virkeligheten er et hjerteinfarkt, så er det alvorlig. Vi må være sikre på at hjelpemidlene ikke tar feil. Dette er ikke akkurat en treningsapp.

En diagnostiserende app som ikke virker som den skal kan få store konsekvenser. Derfor mener han slike app-er må testes og godkjennes, og dokumenteres med samme type forskning som man gjør når medisiner skal godkjennes.

– Så kan vi ta dem i bruk når vi vet at det er trygt. Det er bra, hvis det virker, men noen må dokumentere, fastslår han.

Det mener han også gjelder apper som skal gi psykiatrisk veiledning og hjelp. Psykiatri kan også være livsfarlig.

Brelin tviler ikke på at app-er som Ada og Babylon Health er basert på forskning, men han mener det er stor forskjell på om appene er utviklet på bakgrunn av andre forskeres resultater eller om man faktisk har forsket på selve appen og konstatert at den virker.

– Disse appene må testes på samme måten som medisiner, fastslår han. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen