Innholdet i forliket mellom Intel og FTC, det amerikanske konkurransetilsynet er foreløpig ikke kjent. Det er likevel grunn til å tro at Intel har strukket seg et godt stykke, etter at Intel-ledelsen fra sidelinjen - sikkert med skjærende tenner og vidåpne øyne - har sett hvordan det har gått med Microsoft i deres rettsak.
Microsoft stolte på de rent juridiske vurderingene til sine advokater. Dét har ikke godt særlig bra. Rettssaken Microsoft marsjerte inn i med fanen høyt hevet er blitt et mareritt, så vel juridisk som PR-messig.
Gang på gang er Microsoft tatt i feil og triksing med bevis og videoer. Samtidig er selskapet blitt dratt gjennom søla hver dag i de fleste finan- og datamedier verden over. Etter hvert som rettssaken har snodd seg fram har det dukket opp stadig flere dataselskaper som har våget å snakke ut om sine problemer med Microsoft. Nå sirkulerer ryktene om at Microsoft har krøpet til korset og innledet forhandlinger med Janet Reno og det amerikanske justisdepartementet.
Så langt har monopolrettssaken mot Microsoft vært aktoratets sak. Microsofts kan fremdeles vri på utfallet, men selskapets renommé har fått stygg medfart. Dette alene har trolig vært nok til å overbevise Intels legendarisk paranoide og konkurransefokuserte ledelse om at deres PR-folk hadde rett når de sa "legg ned våpnene og heis det hvite flagget, dette blir for dyrt".
Nå er riktignok Intel-rettssaken mindre omfattende enn søksmålet mot Microsoft, men Bill Gates og hans sersjanter styrte skuta inn i en konfrontasjon som de kunne ha unngått med enkle håndgrep og en mer moderat holdning. Med et snev av forhandlingsvilje og mindre tiltak for endringer i markedet har i hvert fall Intel reddet seg unna en rettssak som ville ha endevendt selskapet og dets forretningsmetoder.
Innholdet i forliket mellom de amerikanske konkurransemyndighetene (FTC) og Intel er ikke kjent, men etter alt å dømme redder det prosessorprodusenten fra omfattende endringer. Selskapet innrømmer at de har misbrukt sin makt og får trolig en smekk på lanken. Til gjengjeld får Intel satt en stopper for FTCs videre gravearbeid. Dermed kan Intel-ledelsen igjen få ro til å fokusere på prosessorproduksjon, ikke juss.
Intel er, ironisk nok, langt på vei reddet av sine konkurrenter. For i løpet av fjoråret har AMD tatt av som en rakett og en av seks PC-er solgt i USA har nå en AMD-brikke under skallet. Samtidig er Intels markedsandel redusert fra 85 til 76 prosent. Intel har også oppført seg pent etter at de overtok fabrikkene til Digital.
Compaq, som kjøpte Digital, har i hvert fall ikke klaget på Alpha-prosessorene Intel nå lager for dem.
Amerikanske analytikere peker også på at Intel ga fra seg spesifikasjonen for sin nye Pentium-sokkel slik at andre leverandører kan bygge de nødvendige støttebrikkene og plugge i konkurrerende brikker. Dessuten ser det ut som om Intel mer eller mindre har nedlagt sitt forsøk på å lage grafikkprosessorer og i stedet investert i blant annet utviklingen av operativsystemet Linux.
Et lite skår i gleden er det dog at Intergraph ikke gir seg, selv om Compaq igjen smiler bredt og sier alt er glemt. Snart vil nok mange andre også si det samme.
