Lagde transistor med bare ti atomer

Britiske forskere har brukt verdens tynneste materiale for å lage en rekordliten transistor.

Det er stadig et mål for brikkeprodusentene å lage mikrobrikker så små som mulig. Dette gjøres blant annet ved å krympe størrelsen på transistorene, noe som gir plass til flere transistorer per areal, i tillegg til at energibruken går ned og ytelsen går opp.

Nå har forskere ved The School of Physics and Astronomy ved University of Manchester greid å lage en transistor som bare er ett atom tykk og ti atomer bred. De samme forskerne, professor Andre Geim og doktor Kostya Novoselov, kunngjorde for et drøyt år siden at de hadde laget en transistor med 50 atomers bredde. I begge tilfeller er materialet graphene blitt benyttet. Dette er et karbonbasert molekyl med en struktur som minner om hønsenetting.

Forskerne mener at graphene vil kunne overta for silisium når elementstørrelsene blir mindre enn 10 nanometer. Ved denne størrelsen begynner alle halvledere, inkludert silisium, å oksidere, brytes ned og flytte seg på en ikke-kontrollerbar måte, lik vanndråper på en varm plate.

Dette vil kunne bli et problem innen de neste ti til tjue årene.

    Les også:

Forskerne i Manchester oppdaget graphene for fire år siden. Dette var det første kjente materialet med en tykkelse på bare ett atom. Dette kan utvinnes fra grafitt. Materialet forblir stabilt og ledende selv når krystaller gjøres om til enheter med en bredde på én nanometer.

Illustrasjon som viser graphene-basert transistor
Illustrasjon som viser graphene-basert transistor

- Det er for tidlig å love superdatamaskiner basert på graphene. Vårt arbeid med å lage slike små transistorer har vært basert på tilfeldigheter. Dessverre kan ingen eksisterende teknologi dele opp materialer med virkelig nanometer-presisjon. Men dette er nøyaktig samme utfordring som alle silisium-erstattere vil måtte møte. I det minste har vi nå et materiale som kan møte en slik utfordring, sier Andre Geim i en pressemelding.

- Graphene er et spennende, nytt materiale med uvanlige egenskaper som er lovende for nanoelektronikk, sier Bob Westervelt i en kommentar. Han er professor ved Harvard University.

Til toppen