Lagringsnett på 17 terabytes med garantert oppetid

Hver server sin disk er fortidens løsning. Framtiden er å samle all lagring i et eget optisk nettverk og gi serverne tilgang til hver sin virtuelle "disk".

I Frösunda utenfor Stockholm har Hitachi Data Systems og Veritas Software (ingen slektning av norske Veritas!) gått sammen om å bygge opp et demonstrasjons- og kurssenter for SAN eller lagringsnettverk. Løsningen som vises, er bygget opp rundt Hitachis lagringsskap Freedom Storage 7700E, optiske svitsjer fra Ancor og programvare fra Veritas.

7700E er en RAID5-løsning med en maksimal kapasitet på 11 terabytes når skapet fylles av Hitachis nyeste 47 gigabyte-disker. Seinere i år kommer 73 GB disker, slik at skapets samlede kapasitet økes til 17 terabytes. Hitachi garanterer at systemet har en oppetid på 100 prosent. En undersøkelse i Sverige viser at garantiansvaret ikke har påført selskapet noen form for belastning. I de fem årene som er gått siden de første 7700-løsningene kom på markedet i februar 1995, er det kjørt over en million "gigabyte-måneder" uten driftsavbrudd eller tapte data overhodet.

Løsningen ble først utviklet til å betjene IBM stormaskiner (S/390). I 1998 ble den utvidet til også å omfatte Unix fra Sun og Hewlett-Packard, samt Novell Netware 4 og Windows NT.

- I januar 1999 hadde vi installert 35 terabyte til stormaskin, og én på de øvrige plattformene, forteller Hitachi-sjef i Sverige, Curt Ingedahl. - I fjor økte vi til 86 terabyte, fordelt med 59 terabyte på stormaskin, og 27 terabyte på Unix, Novell og NT.

Tallene omfatter ikke leveranser fra Hewlett-Packard, som siden mai i fjor selger Hitachi-skapet under sitt eget merke.

I år er plattformutvalget utvidet til også å omfatte Linux, Netware 5 og Windows 2000.

I sin enkleste form, består lagringsnettet fra Hitachi og Veritas av en 7700E med en kapasitet på 500 GB, en optisk svitsj fra Ancor, og tilkopling til 14 servere, forutsatt at alle tilhører samme plattform. Løsningen kan gjerne betjene blandinger av ulike plattformer, for eksempel NT og Unix, men da kreves det mer av svitsjen. Med to plattformer gis det utganger til 12 servere.

Serverne forholder seg ikke til fysiske disker. Oppgaven til Veritas-programvare er blant annet å sørge for at serverne tildeles hver sin virtuelle disk, der kapasiteten fordeles per trinn på 2,4 eller 7 gigabytes, avhengig av blant annet hva slags fysiske disker er valgt.

Denne "starter kit" er priset til rundt 1,8 millioner svenske kroner.

For arkitekturen i lagringsnettverket, er det å erstatte individuelle disker hos tolv eller fjorten servere ingen stor utfordring.

- For kundegrunnlaget er problemstillingen heller at løsningen inngår i en strategi for å konsolidere og sentralisere nettverket. SAN er alternativet for miljøer der man i dag har fra flere hundre til flere tusen servere, sier Ingedahl.

Med flere hundre servere blir løsningen mer kompleks. Blant annet organiseres svitsjer i to nivåer, et mot serverne, et internt for å befordre data mellom de fysiske diskene.

Ingedahl betrakter SAN som et "lagringssentrisk paradigme" for IT-systemer, der diskløse servere utgjør en ring mellom klientmaskinene og den sentrale lagringen. Han presiserer at løsningen gjør at serverne koples til to nettverk: et optisk nettverk mot diskene, og et vanlig Ethernet mot klientene.

SAN forventes å gi flere typer gevinster. Lagringen blir mer oversiktelig og enklere å styre og drifte, og lagring for flere operativsystemer kan samles i en enhet. Den blir sikrere og mer pålitelig, siden diskskapet aldri svikter. Ytelsen blir bedre og lettere å kontrollere.

Egenskapene til det samlede systemet kan bedres ved å samle serverne i klynger. Da sikrer man datakraften ytelse og oppetid tilsvarende det lagringsnettverket tilfører lagringen. Serverne erstattes automatisk straks de faller ut.

Ingedahl demonstrerer ved å røske ut kontakten til en server: Etter ett sekund har en annen server overtatt tjenesten.

Hver av serverne i klyngen har bare det minimum av egen disk som trengs for å starte på egen hånd. Alle tjenester som tilbys klientene, hentes fra lagringsnettet.

Les også:


EMC ikke lenger kun for de største

Til toppen