Langtidsledige IT-folk bør søke andre jobber

Tall digi.no fikk i forrige uke fra Aetat viser at det tar lengre tid før ledige IT-folk nå får seg jobb.

I 2000 og 2001 fikk de fleste oppsagte seg ny jobb ganske raskt. Mange ble IT-sjefer, andre fikk jobber hos sine tidligere kunder som driftsfolk eller interne konsulenter. Særlig i offentlig sektor var det et stort underskudd på IT-folk, mye fordi dotcom-selskapene hadde lokket ut så mange med høye lønnstilbud.

• Les mer om konsulentmarkedet:

• Flere oppsagte IKT-folk forblir ledige

• 30-50-åringene har beholdt jobben

• Dårlige tider til tross: Store deler av konsulentmarkedet smiler

• Her er de mest etterspurte konsulentene

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Dødtid koster tid og penger. Slik gjør du videomøtene effektive

Tall digi.no har fått fra Aetat viser at av de registerte arbeidsledige IKT-folk i januar i fjor, hadde bare 20 prosent vært ledige mer enn seks måneder. Tallene for januar i år viser at 32 prosent av alle arbeidsledige IKT-folk har vært uten arbeid i minst seks måneder.

Det er neppe en fordel å ha vært langtidsledig. digi.no spurte derfor tre av de største IT-selskapene i Norge hvordan de ser på langtidsledige og hvordan de behandler dem når de søker jobber.

Både rekrutteringsansvarlig i IBM Norden, Johannes van Doorn, og ledelsen i to andre av de største IT-selskapene i Norge er enige.

- I de første rundene med oppsigelser kvittet man seg gjerne med enkeltansatte som ikke fungerte, men etter hvert er det også veldig mange flinke folk som har måttet gå. Det er derfor ingen grunn til – i utgangspunktet – å være skeptiske til langtidsledige, sier en toppleder til digi.no.

Dessuten, påpeker van Doorn:

- Flinke folk kan av og til være på feil sted til feil tid. Man kan rett og slett ha vært uheldig, så at de ikke har fungert på ett sted gjør ikke automatisk folk uaktuelle for oss, sier han.

Men, påpeker van Doorn og de andre digi.no har snakket med, det er noen faktorer som sjekkes litt nøyere. Flere sier at du kan få problemer hvis du mangler bevis på formell utdannelse.

- Under dotcom-bølgen fikk mange uten formell kompetanse eller forkortet utdannelse jobb. Disse stiller nå lengre bak i rekken, sier en leder til digi.no.

Men van Doorn understreker at det viktigste er at du har utnyttet lediggangen til noe fornuftig.

- Vi hører på hva de har brukt tiden til. Du bør ikke sitte i sofaen og ruste, sier personalsjefen i et av de største selskapen i bransjen.

Hans selskap og de andre digi.no har snakket med, er totalt samstemt: - Du kan ta en pause og slappe av i fire til seks uker, men så bør du begynne å gjøre noe. Studere, lære deg nye programmeringsspråk eller teknologier og gå på bransjemøter.

- Det man som rekrutterer vil være ekstra opptatt av er hvordan tiden som ledig benyttes. Går man ledig lenge går dette ofte ut over motivasjon. Hvordan man takler en slik situasjon sier mye om personen og er derfor et godt seleksjonskriterium, uttaler et stort selskap til digi.no.

IBM går lengst i sin oppfordring til de langtidsledige:

- Vi ser gjerne at folk har tatt seg en helt annen type jobb i mellomtiden og fått seg litt annen erfaring. Det viser initiativ og fleksibilitet. Ta jobb som butikkansatt, sjåfør eller til og med Aftenposten-bud. Dette viser at du forstår at ikke alle oppdrag og arbeidsoppgaver alltid er de aller mest utfordrene og spennende.

van Doorn forteller at IBM for tiden har utlyst flere stillinger til sitt europeiske supportsenter i Dublin gjennom Aetat.

- Folk som drar til Dublin gjør dette på en toårskontrakt. Som regel får de en annen stilling i IBM Norge etter endt kontrakt, forteller han.