Ledige tv-frekvenser må over til mobile tjenester

IKT-Norge avviser NTV og RiksTVs krav om at alle frekvensene fra analog-tv skal gis til tv-bakkenettet.

20 mai slås av det analoge tv-nettet av i Østfold, Akershus og Oslo, tidligere er Rogaland blitt digitalt, og resten av Norge står for tur for slukking av det analoge tv-nettet. Dette reiser et meget viktig spørsmål om forvaltning av de ledige frekvensene kalt digital dividende, skriver generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge i en pressemelding.

IKT-Norge krever at de ledige frekvensene blir prioritert til mobile tjenester.

Hoff peker på at tv har allerede fått 320 av de ledige 390 MHz i Norge, slik at bare 72 MHz står igjen til nye mobile tjenester. Han mener en rekke mobile tjenester kan være aktuelle for den norske digitale dividenden, som mobil-tv, 3G mobil, 4G mobil og så videre.

– IKT-Norge mener at det vil være et feilgrep å båndlegge de ledige frekvensene til bakkebasert tv, slik NTV og RiksTV nå har fremsatt et ønske om. De ledige frekvensene er meget viktig for utviklingen av nye teletjenester og for fremtidig verdiskaping innen tele- og IKT-sektoren. Norge ligger langt fremme når det gjelder mobile tjenester, en gang var vi verdensledende, men har i dag mistet dette forspranget. Norge har fortsatt muligheten til å ta en ledende posisjon innen dette segmentet, men det krever at vi utvikler nye tjenester og da står tilgang på frekvenser helt sentralt. EU-kommisjonen har lagt klare føringer på at de ledige frekvensene bør prioriteres til nettopp mobile tjenester og Norge bør følge samme politikk, heter det i uttalelsen fra IKT-Norge.

Hoff mener det er uholdbart at NTV og RiksTV nå driver lobbyvirksomhet for å binde de siste 72 MHz til bakkenettet.

– At NTV kommer med krav om flere frekvenser kun et par år etter deres konsesjonssøknad, hvor det ble forsikret at de hadde mer enn nok spektrum er enten en frekkhet eller total mangel på planlegging. Blir frekvensene lagt ut som en åpen auksjon uten politiske føringer, er det svært mye som tyder på at tv vil stikke av med disse frekvensene rett og slett fordi det i dag er vesentlig mer penger i tv-markedet, enn i å utvikle nye og innovative tele- og IT-tjenester.

IKT-Norge mener hele landet vil lide dersom NTV og RiksTV får sin vilje.

– Norge trenger ikke først og fremst flere tv-kanaler, vi trenger langsiktig verdiskaping og innovasjon. Det får vi ikke med flere såpeserier på tv. Mange aktører tilbyr i dag hundrevis av tv-kanaler via kabel, satellitt, eller fiber. HDTV kommer, eller er allerede implementert i disse bærerne. At NTV ikke tok høyde for HDTV i sin konsesjonssøknad og nå på sikt er redd for å tape markedsmakt fordi de ikke kan tilby HDTV, kan ikke være et nasjonalt argument for å gi de viktige frekvensressursene til NTV og RiksTV. Her har vi allerede flere eksisterende tilbud.

IKT-Norge mener Norge ligger langt bak mange av våre naboland når det gjelder utbygging av fiber, og tror at HDTV kan være et viktig insentiv for markedsmessig utbygging av fiber.

– Dette bør myndighetene benytte seg av. Fiber er langt mer samfunnsnyttig infrastruktur enn et bakkenett som kun kan gi oss enveis tv, sier Hoff. – UHF-frekvensene som nå blir ledig, vil kunne gi økt konkurranse innen mobilsektoren, muligheter for mobil-tv, og ikke minst at Norge igjen kan utvikle nye og innovative mobile tjenester med et enormt eksportpotensial. Og ikke å avsette 790–868-båndet til mobilt bredbånd som er toveis vil være et historisk feilgrep.

IKT-Norge frykter at en helt åpen auksjon av frekvensene vil være å det samme som å la NTV og RiksTV få de ledige frekvensene.

– I en helt åpen auksjon er det budene som teller og så langt er det desidert mest penger i tv, som har formidable reklameinntekter. Se bare hva man har vært villig til å legge på bordet for å sikre seg fotballrettigheter. I en helt åpen auksjon vil tv stikke av med frekvensene for å gi et mindretall av Norges befolkning noen flere tv-kanaler, sier Hoff.

    Les også:

Til toppen