Helseplattformen

Leger skal sørge for at systemet til 3,3 milliarder kroner blir brukervennlig

– Vi trenger ikke ingeniører til denne jobben.

Når Helseplattformen skal gjøre det nye milliardsystemet brukervennlig, henter de inn sykepleiere og leger, ikke fageksperter. Det får ekspertene digi.no har snakket med til å rope varsko. Illustrasjonsfoto.
Når Helseplattformen skal gjøre det nye milliardsystemet brukervennlig, henter de inn sykepleiere og leger, ikke fageksperter. Det får ekspertene digi.no har snakket med til å rope varsko. Illustrasjonsfoto. (Foto: Kallestad, Gorm/NTB SCanpix)

– Vi trenger ikke ingeniører til denne jobben.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Helseplattformen er i gang med å ansette 60 mennesker som skal jobbe for å gjøre IT-plattformen til 3,3 milliarder kroner brukervennlig. Ingen av disse trenger kompetanse på interaksjonsdesign. Gigantproblemene fra Danmark kan dermed gjenta seg her hjemme, mener ekspertene digi.no har snakket med. 

Applikasjonsanalytikerne vil få ansvaret for at de ulike applikasjonene i Helseplattformen får et brukergrensesnitt som blir enkelt å jobbe i. Blant systemene som skal tilrettelegges for norske forhold finner vi blant annet et system for operasjonsplanlegging. 

Enkelt å bruke på alle enheter

Analytikerne vil få ansvaret for at plattformen blir enkel å navigere på PC, nettbrett og andre mobile enheter. 

Jobben innebærer blant annet å oversette den amerikanske hyllevaren til norsk. De skal også sørge for at løsningen blir brukervennlig og lett å sette seg inn i for norsk helsepersonell.

– Vi søker etter folk som har jobbet i helsetjenesten og kjenner til systemene og arbeidsprosessene som finnes i sykehusene og kommunehelsetjenesten i dag. Det er viktig for oss å få på plass systemer som understøtter arbeidsprosessene, sier prosjektleder Ellen Annette Hegstad i Helseplattformen til digi.no. 

Hun har ansvaret for at innholdet i Helseplattformen blir enkelt å håndtere for sykehusansatte. Hegstad forteller at det eneste kravet som stilles er at de  nyansatte har god kjennskap til helsetjenesten og verktøyene som brukes. 

Ekspert kritiserer merkelig praksis

Dermed vil både leger og sykepleiere være kvalifisert til å få disse stillingene – så lenge de har en viss IT-forståelse. Det er også denne yrkesgruppen Helseplattformen leter etter når de nå skal ansette for å forbedre interaksjonsdelen av plattformen.

Det synes instituttleder Ole Andreas Alsos ved NTNUs Institutt for design er merkelig. Han kjenner Helseplattformen godt, og ble svært overrasket da han gikk igjennom kravspesifikasjonen på godt over 1 000 sider i de innledende anbudsrundene. 

Helseminister Bent Høie besøkte i fjor Hemit-konferansen og hilste på prosjektleder Ellen Anette Hegstad I Helseplattformen. Foto: Helse Midt-Norge

Instituttlederen måpte da han så at bare en liten brøkdel av innholdet var viet brukervennlighet. 

– Det er ikke bare å gjøre en oversettingsjobb og tro at alt er på plass. Jeg synes det ville vært naturlig å ansette både mennesker med domenekunnskap og mennesker med ekspertise på interaksjonsdesign og brukervennlighet (UX-design) i disse stillingene, sier Alsos til digi.no. 

Han mener prosjektet balanserer på en knivsegg når Helseplattformen går inn for å ansette helsepersonell i jobbene som skal sørge for at milliardplattformen blir enkel å bruke i de ulike sykehusene og fastlegekontorene.  

«Amatørmessig» og «elendig»

 – At de ikke skal ansette noen UX-designere er veldig rart.  Risikoen for at historien fra Danmark gjentar seg også her hjemme i Norge blir med dette mye større, konstaterer han til digi.no.

I Danmark har Epic systems levert en lignende løsning til dansk helsevesen. Der tordnet statsrevisor Peder Larsen i Riksrevisjonen etter at dansk helsevesen har brukt 2,8 milliarder kroner på plattformen som betegnes som «amatørmessig» og «elendig».

Mye av kritikken mot systemet har nettopp gått på dette med brukervennlighet. Danske klinikere har ment at systemet har vært vanskelig å navigere i. I tillegg har oversettelsene som har blitt brukt ikke gitt mening for de sykehusansatte.

Helseministeren følger med

En direkte konsekvens av dette har vært lengre pasientkøer og en markant nedgang i pasientbehandlingen. 

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har fått med seg turbulensen i Danmark. 

Han mener at Helse Midt-Norge må ta lærdom av rapporten fra danskenes riksrevisjon.

– Jeg forventer at Helse Midt-Norge innhenter kunnskap om forholdene som har blitt avdekket av Riksrevisjonen i Danmark og tar lærdom av rapporten, sa han til digi.no i fjor sommer før kontrakten med den amerikanske leverandøren ble undertegnet.

Skal få kursing

Prosjektleder Hegstad i Helseplattformen sier at Helse Midt-Norge har tatt lærdom av problemene i Danmark, og er opptatt av å lytte til rådene de får fra amerikanske Epic. Hun viser til at helsevesenet i Nederland har samme type løsning, og at de ikke har opplevd noen problemer. 

Ole Andreas Alsos er overrasket over at Helseplatformen ikke får inn fagekspertise når de nå skal gå igang med å brukeroptimalisere Helseplattformen. Her fra sin egen disputas i 2011. Foto: Kai T. Dragland/NTNU

I tillegg vil personellet som ansettes gjennomgå intensiv kursing både i Trondheim og i Epics hjemby Madison i Wisconsin.

Deretter skal det avlegges eksamen for å sørge for at de nyansatte har tilstrekkelig kunnskap om fagfeltet de skal jobbe med i årene fremover. 

Epic vil også bistå med fagkompetanse på området, argumenter hun.

– Epic har mye erfaring med denne typen innføringer og vi lener oss på rådene fra dem. Vi trenger ikke nødvendigvis ingeniører for å gjøre denne jobben, men IT personell med helsekunnskap kan være i målgruppen for utlysningen. Menneskene vi ansetter skal ikke programmere, de skal kun konfigurere og oversette løsningen slik at den blir tilpasset norske forhold, sier Hegstad til digi.no. 

Krevende oppgave

Instituttleder Ole Andreas Alsos ved NTNUs Institutt for design mener noen ukers kursing ikke er tilstrekkelig for å kunne gjøre store og komplekse informasjonssystemer brukervennlige:

– Hos oss bruker studentene mellom tre og fem år for å bli UX-designere. Likevel vil de ha behov for noen år med praktisk erfaring for å bli virkelig gode interaksjonsdesignere. Å gjøre komplekse systemer som Helseplattformen brukervennlig krever ikke bare domenekunnskap, men også mye fagkunnskap, sammenfatter han.

Alsos får støtte av kollega Trond Are Øritsland. Han er førsteamanuensis ved fakultet for arkitektur og design ved Trondheims-universitetet. Øritsland har erfaring med å utforme komplekse grensesnitt fra prosessindustrien. 

UX-design er en omfattende prosess

For å få til et godt brukergrensesnitt er det viktig å gjøre feltundersøkelser, kartlegge arbeidssituasjon, rutiner og hvilket informasjonsbehov brukergruppen faktisk har, argumenterer han til digi.no.

Trond Are Øritsland er førsteamanuensis ved NTNU. Han er ikke imponert over Helseplattformens ansettelses-planer. Foto: Pecha Kucha Trondheim

Når dette er gjort, går man i gang med en omfattende evalueringer i samarbeid med brukerne. Deretter utvikles det typiske testscenarier som så etter omfattende tester kulminerer i brukbarhetstester. 

Her lukes alt fra store og omfattende feil i grensesnittet bort, til mindre estetiske problemer. 

– Det høres ut som om Helseplattformen har en svært klassisk tilnærming til interaksjonsdesign hvor de vier svært lite ressurser til dette – noe som ofte gir veldig dårlig brukskvalitet. Som interaksjonsdesigner har man jobbet med mye og tung teori gjennom hele utdanningsløpet.

– Å lære seg de helt grunnleggende begrepene på noen ukers kursing er mulig, men der stopper det nok opp. Et godt brukergrensesnitt er usynlig for brukeren, og det krever en helt annen type kompetanse enn det en sykepleier og lege sitter på, sammenfatter førsteamanuensis Øritsland til digi.no.

Oppdatert 8. mai klokken 15.10: Helseplattformen opplyser til digi.no at de har kompetanse på interaksjonsdesign i prosjektet - samtidig som de også skal ansette flere ressurser på et senere tidspunkt. 

–  For akkurat disse stillingene etterspør vi ikke den kompetansen, nå er det viktig for oss å mobilisere helsepersonell som sitter med dataverktøy i sitt daglige arbeid og skal være med å forme den nye journalløsningen.

– Vi vil lyse ut mange flere stillinger etter hvert og vi har allerede mye og solid IT-kompetanse på plass, skriver kommunikasjonsdirektør Sigrun Berge Engen til digi.no i en epost og fortsetter:

– Mye av det som går på interaksjonsdesign ivaretas av arkitektene som er inne i prosjektet – både virksomhetsarkitekter, informasjonsarkitekter og applikasjonsarkitekter (og blant disse er det mange ingeniører). Her er det også snakk om stillinger som ennå ikke er lyst ut.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)
Til toppen