Kolodzey har flere prosjekter gående for å finne nye materialer til elektroniske brikker. I juli i fjor ble han internasjonalt kjent da den mer populære fagpressen - blant annet Wired - fortalte om hans arbeid med kunstig framstilte safirer og rubiner (kjemisk betegnelse: aluminiumoksid) som elektroniske lagringsmedier.
På en pågående konferanse av materialforskere (organisert av Materials Research Society) har han varslet at han vil gjøre rede for sitt arbeid med legeringer av silisium, karbon og germanium. Kolodzey har også undersøkt legeringer av germanium og silisiumkarbid. Begge viser langt høyere motstandskraft mot høye temperaturer enn silisium, samt mye bedre evne til å lede strøm.
Det spesielle apparatet (se bildet til høyre) Kolodzey og hans folk har bygget for å lage nye legeringer, har gitt spesielle sammenstillinger av silisium, karbon og germanium evnen til å arbeide under svært høye klokkefrekvenser - helt opp til 300 gigahertz (altså 2000 ganger så raskt som den Pentium-prosessoren jeg bruker når jeg skriver dette).
Ifølge Wall Street Journal tenker Koldzey seg først og fremst anvendelser innen mobiltelefoner og i miljøer der elektronikk utsettes for svært høye temperaturer, for eksempel i motorer.