Hvis du i dag kjøper en CD av en artist kan du spille den av på stereoanlegget i stua, i bilen, på hytta og på walkman. Du eier CD-en og kan gjøre hva du vil med den.
Freetrax ønsker å ta fra deg eiendomsretten til din kopi av sangen, i stedet vil de ha et system som gjør at du kanskje må betale for hver gang du spiller av sangen, et system hvor du kun får bruke sangen i en begrenset tid, osv. Selvsagt markedsføres dette som en fordel, men for forbrukerne er det et helt klart tilbakeskritt i rettigheter.
Det største bommen med deres system er at de ønsker å begrense hvilket hovedkort som kan spille av melodien; det betyr at om tre år, eller fem år, når du synes at din datamaskin er treig, dvs. du får ikke spilt Diablo 34, da mister du hele låtsamlinga di!
Og hva skjer hvis harddisken din krasjer? Hvordan får du låtene tilbake? Liknende systemer er kjent for at nedlastede låter ikke kan flyttes til andre skuffer på harddisken, eller til en annen harddisk;
hvis så er tilfelle for Freetrax' system, hva når man skifter til en større harddisk?
For investorer og platebransjen er dette en våt drøm, de kan selge den samme varen om igjen og om igjen; kundene blir frarøvet enhver rettighet, mens selgerne mumler 'vi må beskytte oss mot kopiering'.
Samme mantra mumles i programvarebransjen, og lovverket i USA er horribelt på dette området.
Det er på tide at forbrukerorganisasjoner og politikere stiller opp for forbrukerne og våre rettigheter, og da spesielt i internasjonale fora hvor slagene utkjemper seg om felles retningslinjer og lovverk.
Paul Kenneth Egell-Johnsen
