Denne uken sjonglerer jeg med følgende arbeidsoppgaver, i tillegg til min egen vanlige redaktørjobb og i tillegg til å steppe inn for min desksjef som er på vinterferie:
1 bokmanus å fullføre
2 artikler å skrive
2 foredrag og 1 todagers seminar å forberede
1 oppstartsprosjekt
1 multimediakonsept
(Det er enda godt jeg er kvinne, og følgelig utstyrt med en ekstensiv multitasking-kapasitet fra naturens side. ;-))
Så hva gjør jeg? - Jo, jeg kjøper meg en riktig god bok og setter meg rett ned i sofakroken. For av og til trenger man litt ro - spesielt når ting er på sitt mest travle.
Boken det dreier seg om er "Øyeblikkets Tyranni" av Thomas Hylland Eriksen, og den er rett og slett glitrende. Hylland Eriksen tar opp en rekke spørsmål som er overveldende aktuelle for alle, og spesielt oss som jobber i IT- og nettbransjen. Men det var ikke egentlig det jeg hadde tenkt å skrive om.
Derimot hadde jeg tenkt å trekke fram ett enkelt poeng, som Hylland Eriksen har så usigelig rett i:
"I informasjonssamfunnet er det knapphet på frihet fra informasjon", sier han, og fortsetter noe senere i samme kapittel: "Målet (...) må være å gjøre filtreringen (...) til et hovedanliggende". (Min utheving og forkortelse.)
Akkurat denne setningen ble jeg dvelende ved en lang stund. (Når jeg leser bøker, gjør jeg det alltid sanselig og sakte, - egnetheten for dette er en av det trykte mediums fortrinn framfor digitale media, etter min mening.)
For er ikke nettopp dette min jobb som redaktør? - Å være brukerens filter mot den uforståelige, grenseløse og ukontrollerbare informasjonsflommen? Og blir ikke da selve knappheten et kvalitetskriterium (naturligvis forutsatt at prioriteringen er riktig, slik at det er den mest relevante promillen som slipper igjennom)?
Når filtreringen blir et hovedanliggende, er ikke hensikten å slippe inn MER informasjon, men derimot MINDRE. Jo mer effektivt filteret er, jo mindre slipper igjennom. Mindre er det nye mer. Eller "Less is More", som Bauhaus-arkitekten (www.bauhaus.de) Mies van der Rohe sa, allerede på tredvetallet.
Som for å illustrere poenget, ser jeg samtidig som jeg har Hylland Eriksens tanker i hodet at motemagasinet Tique (!) kunngjør at "maksimalismen er ut". Nå skal det altså ikke lenger være fløyel, fjær og overdådighet i klesveien, men snarere strikse og enkle linjer. Og det burde jo ikke forbause noen. Selv i motebransjen er trenden blitt å forenkle.
Så jeg slutter meg egentlig bare til både professoren og motemagasinet, og spår reduksjonen, filtreringen og minimaliseringen som årets store vårtrend.
Less is more. Og det var sannelig på høy tid!
