Seminaret var organisert av IKT-Norge, Kommunenes Sentralforbund (KS) og Aksjon 2000 med Internett Kanal 1 (utgiveren av digi.no) som teknisk arrangør. Temaet var "Tusenårsskiftet - hvordan unngå juridisk bakrus?". Spesialkonsulent Henning Mathiassen fra Buskerud fylkeskommune og IT-controller Anders Amble i Forbrukersamvirket NKL innledet om hvordan kundene opplever leverandørene sine.
- Vi sliter litt med følelsen av at vi er blitt ført bak lyset, innrømmet Mathiassen som har arbeidet med år 2000-problemet i to år.
- Varene vi kjøpte hadde intet stempel om begrenset holdbarhet. Moderne teknologi må kunne antas å holde i flere år.
Fylkeskommunen har et sted mellom 4000 og 5000 PC-er, hovedsakelig fordelt på helse, administrasjon og skoler. Sikringen av helsetilbudet har slukt brorparten av år 2000-budsjettet på 17 millioner kroner. Bare åtte millioner gikk til oppgradering av maskin- og programvare. Det kunne blitt langt mer dersom fylkeskommunen hadde fulgt noen "gode råd" og byttet ut hele PC-parken. Men så seint som i 1997 måtte en parti PC-er returneres da fylkeskommunen oppdaget at BIOS-ene ikke var klargjort for år 2000.
- Det er bransjen som har skapt problemet, understreket Mathiassen.
- Vi forlanger ydmykhet i forhold til problemet, og at man erkjenner sine plikter. Jeg liker ikke at det forlanges opptil femti prosent av hva programvaren opprinnelig kostet for en oppgradering som skal gjøre at den fortsetter å fungere etter årtusenskiftet. Bransjen burde heller ikke være fornøyd med slikt. Den burde ikke bruke år 2000-problemet for å gjøre seg fet, men heller se på det som en dugnad.
Mathiassen har femten års erfaring fra konsulentbransjen.
- Jeg fikk bakoversveis overfor enkelte kalkyler. I noen tilfeller fikk jeg presset prisen ned til det halve.
Han advarer spesielt mot å knytte allmenne vedlikeholdsavtaler til spesielle ordninger for support i nyttårshelgen. Ellers klager han over at leverandører ofte forandrer mening underveis på hvilke produkter som er klare.
- Vi ønsker ikke å drepe noen leverandører. Vi ønsker forståelse for at år 2000-problemet dreier seg om å fordele et tap, og vi ønsker en litt bedre fordeling. Vi har gitt noen få leverandører "gult kort", mens én "lukter på rødt". Det er klart at dette vil få konsekvenser for vårt framtidige kundeforhold.
Hos NKL er styring av varestrømmen og produksjonen av varer det kritiske momentet. Maskinparken omfatter 1500 PC-er, 55 NT-tjenere, 10 Unix/AIX-tjenere, 12 AS/400 og en OS/390 hos en datasentral. Livsnerven er 250 applikasjoner.
- Vi startet år 2000-arbeidet i 1997. Erfaringen med store systemer og store leverandører er stort sett bra. Med mindre systemer og mindre leverandører er det svært blandet, sa Amble.
- Noen er helt uten innsikt i sine egne systemers problemer. Vi utviklet etter hvert gode ferdigheter innen testing. I et tilfelle tok det oss under ti minutter å fastslå at et gitt fakturasystem ikke ville fungere etter årsskiftet. Men jo mindre en leverandør er, desto lettere er det å få en "garanti". På den andre siden er det noen som aldri svarer på våre henvendelser.
Amble har samme erfaring som Mathiassen med hensyn til skiftende informasjon fra leverandørens side.
- Jeg har fulgt med på nettstedet til Microsoft. Der ble det sagt forskjellige ting i 1997, 1998 og 1999. Websidene til Microsoft og andre har vært mest for salg, mindre på spesifikk informasjon.
Leverandørene av PC-er var spesielt trege til å sette seg inn i år 2000-problemet.
- Så seint som ved innledningen til 1998 måtte jeg ta hardt i for å få en leverandør til å innse at også PC-er har et år 2000-problem. Det var da jeg tordnet om BIOS at jeg fikk gehør. "BIOS" hørte jeg i den andre enden av røret. "BIOS har vi ikke tenkt på." Men seinhøstes 1998 fikk vi enda en PC-leveranse som vi måtte sende tilbake.
Teleleverandører er en annen gruppe som har vist manglende evne til å se verden fra kundes synspunkt, ifølge Amble.
- Vi får svære lister med gode råd. Men de svarer ikke på enkle spørsmål. Da vi spurte om vi burde ta ned telefonsentralen og tilhørende systemer på nyttårsaften for så å starte dem en etter en etter midnatt, var svaret nei. Da vi spurte om det var tilrådelig å la dem stå på og heller satse på at de ville kunne overleve en mulig plutselig spenningsbølge, var svaret igjen nei.
Et spesielt problem som Amble deler med svært mange andre, er manglende muligheter til å teste egne systemer i samspill med andres, for eksempel hos bankene og leverandører av EDI-tjenester.
- Vi er opptatt av at ting må testes. I 1998 sa bankene at de var i gang med å teste sine egne systemer. I 1999 sa de at nå var systemene deres garantert år 2000-kompatible. Men dette må vi bare tro på, fordi det er ikke lagt opp noen muligheter til å kjøre reelle samspilltester. Det samme gjelder EDI-leverandørene.
Amble har hittil brukt rundt ti millioner kroner på å oppgradere og teste systemer og produkter. Han mener skuddåret 2000 og nyttårsaften 2000 også må betraktes som kritiske overganger, men tror i det store og hele at NKL er godt forberedt.
Og han har avsluttet samarbeidet med enkelte leverandører.
