Linux - frihetens pris

Det er ikke bare Victor Norman og den norske stat som åpner opp for at Linux skal bryte Microsofts monopol i offentlig forvaltning. Også Kina og Tyskland vurderer det samme. I tillegg går stadig flere større bedrifter over til Linux. Begrunnelsen er at dette øker konkurransen i IT-sektoren, og at det gir kundene større markedsmakt. Men det er slett ikke sikkert at det blir resultatet.

Ifølge IDC har Linux for tiden en sterkere vekst enn Microsoft på server-markedet. I løpet av noen få år vil Linux, ifølge IDC, ha 25 prosent av server-markedet (mot cirka 5 prosent i dag), og Microsoft vil ha over 50 prosent markedsandel (mot i underkant av 30 prosent i dag). Taperen vil bli Unix. Unix vil forsvinne i løpet av noen år, er prognosene. Linux fremgang skjer derfor ikke på bekostning av Microsoft, men på bekostning av Unix.

Hovedgrunnen til Linux' fremgang ligger i den nye versjonen 2.4. Den kan støtte flere prosessorer, har større minne og raskere nettverks- og diskaksess. Dette innebærer at anvendelsesområdet for Linux øker - fra nesten utelukkende å bli brukt på servere som supporterer web-sider, til å bli brukt på mer komplekse applikasjoner, inkludert bank-applikasjoner. En rekke større amerikanske banker vurderer derfor nå overgang til Linux. Og de mener - i motsetning til tidligere - at det ikke kan være så farlig, de risikerer ikke at hele "businessen" stopper opp. Selv Amazon - som bygger det meste av sin forretningsmodell på at web-siden skal kunne fungere sammen med et omfattende handelssystem - gikk i fjor sommer uten problemer over til Linux.

Økt konkurranse i IT-markedet?
Det er imidlertid ikke bare funksjonaliteten i den nye Linux-versjonen som er årsaken til Linux fremgang. IBMs strategiske valg for et par år siden om å satse på Linux, har gjort dette operativsystemet "stuerent" i forhold til bedriftsmarkedet. Nå er imidlertid ikke IBMs satsing på Linux basert på en uselvisk og ideologisk støtte til "åpen-kildekode"-bevegelsen. Tvert om, det er ut i fra en kynisk vurdering av hvordan IBM kan bruke Linux til å selge flere IBM-produkter. Det er en kjent sak at IBM har manglet en "overbygning" til sine mange produkter med sine ulike operativsystemer. Linux ble dermed både en "missing link" i forhold til IBMs eget produktspekter, og en imøtekommelse av uttalte kundebehov fra årtier tilbake. Linux er derfor blitt et viktig virkemiddel for IBM til å selge egne, proprietære produkter.

Det samme gjelder f.eks. Oracle og HP/Compaq som begge anbefaler sine kunder å kjøre produktene på Linux. Ja, selv Sun, som definitivt er mest utsatt for Linux-utviklingen i og med at det kan ta fra dem en viktig inntektskilde på programvare-siden (Linux erstatter Suns Unix-variant; Solaris), kommer neste år til å tilby Linux-servere for den nedre del av markedet.

Det er i det hele tatt ikke måte på hvordan data-industrien nå omfavner Linux og "åpen-kildekode"-bevegelsen. Selv Microsoft - som for bare kort siden kalte Linux en "kreftsvulst", at Linux var terroristenes beste kort, og at Bill Gates heller vil bli lobotimisert enn å bruke Linux - ja, selv de "flørter" nå med "åpen-kildekode"-bevegelsen ved å legge ut deler av kildekoden av Windows til store kunder på betingelse av at de "ser, men ikke rører".

Større makt til kundene?
Fra kundenes side er valget tilsynelatende blitt enklere og enklere. De ønsker et operativsystem som er raskt, pålitelig og billig. Linux har alltid vært raskere og billigere enn Windows (gratis er definitivt billigere enn Microsofts lisensprising). Nå er Linux i tillegg blitt mer brukervennlig, men også mer pålitelig, så pålitelig at selv bedrifter med komplekse og sensitive transaksjoner vurderer å ta i bruk Linux.

Men det viktigste argumentet i disse dager er sparte kostnader. Undersøkelser indikerer at ikke bare investeringskostnadene, men også driftskostnadene, går ned ved å gå over til Linux. Det snakkes om besparelser på 30 prosent. Sun antar f.eks. at en systemadministrator vil kunne betjene 40 ganger (!) flere servere med Linux operativsystem, enn med Windows. Nå er jo prisspørsmålet blitt ytterligere aktualisert takket være Microsoft selv. Deres nye prispolitikk om et slags abonnement i stedet for engangslisens på produktet og oppgraderinger, har etter mange kunders oppfatning ført til at prisene har økt.

Men nå er ikke bildet fullt så enkelt. Sunn fornuft sier at hvis kundene står overfor to likeverdige produkter, men hvor den ene er vesentlig billigere enn den andre, så velger man det billigste produktet, selv om det innebærer at en må ta i bruk et nytt produkt. Ja, det er faktisk også slik at produktene ikke behøver å være likeverdige: Hvis bare det billigere produktet er godt nok i kundens øyne, er det tilstrekkelig.

Tradisjonell økonomiteori sier imidlertid at det alltid vil være "byttekostnader" ved å skifte fra et produkt til et annet: Bedriften må foreta nye investeringer, bla. i form av opplæring, etc. og at det vil være mye "plunder og heft" å sette seg inn i og ta i bruk nye produkter. Det må derfor være påviselige gevinster ved å skifte leverandør.

Les også:

Tilsynelatende oppfyller Linux kravene som både sunn fornuft og tradisjonell økonomiteori stiller. Linux er er ikke bare billigere, men også bedre: Anvendelsesområdet er blitt større og det oppfyller strenge krav til pålitelighet og sikkerhet - i hvert fall godt nok -, og det gir påviselige kostnadsgevinster.


Men nå er et operativsystem ikke et hvilket som helst produkt. Det er et infrastruktur-produkt, dvs. verdien av produktet er avhengig av hvor mange som bruker det. Da kommer nettverksøkonomi inn i bildet. Nettverksøkonomi sier at "byttekostnadene" - eller "plunder og heft" ved å gå over til noe nytt - ikke bare må baseres på den enkelte bedrifts betraktninger, men hva alle andre bedrifter tenker og gjør om det samme. Sagt med andre ord - Linux må være et så vesentlig mye bedre produkt enn Windows, slik at "alle" går over til Linux, og at Windows dermed slettes fra jordens overflate. Det vil ikke skje fordi Microsoft utnyttet "first-mover"-effekten av først å bli (tilnærmet) enerådende på operativsystem for PC-er og etter hvert også på servere.

Med andre ord; Linux' utbredelse vil ikke skjerpe konkurransen innen IT-industrien på den måten man har tenkt seg. Den vil i stedet brukes til å fremme proprietære produkter fra eksisterende leverandører som IBM. Skjerpingen av konkurransen vil høyst begrense seg til at kun én aktør - Sun - får det tøffere i tiden fremover. Linux' utbredelse vil ikke føre til at kundene får større makt til å velge bort Microsoft. Til det er utbredelsen av Windows for stor, slik at byttekostnadene blir unormalt store. I tillegg kommer at verdien hos Microsoft ikke lenger ligger i operativsystemet, men i Office-pakken; det vil fremdeles være et klart krav fra markedet at Linux vil kunne kjøre Office-pakken - ikke noe lignende, men selve Office-pakken.

Linux' fremgang er heller ikke en støtte til "åpen-kildekode"-bevegelsen. Tvert om. Også Linux-leverandører må tjene penger. De må tilpasse seg at Linux må kunne kjøres på IBM, Oracle, SAP etc. Det vil derfor etter hvert kunne finnes mange Linux-varianter - som det finnes Unix-varianter.

Selv Red Hat - verdens største distributør av Linux - har utviklet en Linux-versjon hvor kildekoden ikke er helt åpen og fritt tilgjengelig for alle....

Til toppen