I Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) «Kringkasting i en digital fremtid» understrekes det at i den digitale kringkastingen må alle grupper av befolkningen inkluderes. Digitale medier må utformes på en måte som imøtekommer de behovene som ulike grupper av funksjonshemmede har. Kringkasterne og elektronikkbransjen oppfordres derfor til i større grad enn nå å ta i bruk ny teknologi for å gi hørselshemmede og andre grupper funksjonshemmede mulighet til å ta del i mediesamfunnet på en fullverdig måte.
Men en fersk undersøkelse viser at mange eldre og funksjonshemmede ikke er fornøyd. Nå må kringkastere, distributører og utstyrsleverandører styrke innsatsen.
Det er Medietilsynet, NAV Hjelpemiddelsentraler og Spesialenheter som har gjennomført undersøkelsen for å finne i hvilken grad sentrale aktører i markedet for digitalt fjernsyn har kompetanse og fokus på produkter som kan brukes av personer med for eksempel syns- eller hørselshemninger. Data er samlet inn fra kringkastere, distributører og utstyrsleverandører. Undersøkelsen viser:
- Det er så langt gjort lite for å utnytte de mulighetene som ligger i den digitale teknologien for å gi funksjonshemmede en merverdi. Et positivt unntak er at NRK1 Tegnspråk blir tilgjengelig for flere.
- Tilbudet av tilrettelagte hjelpemidler og betjeningsvennlige produkter er svært begrenset.
- Få leverandører eller aktører har gjennomført eller har tenkt å gjennomføre spesielle tiltak for å få på plass slikt utstyr.
Den store utfordringen er dekodere, teleslynger og fjernkontroller. Hvordan en dekoder skal tilkoples og betjenes er for mange en enkel sak, for andre en stor utfordring. Eldre og funksjonshemmede er ofte ikke vant med bokser som krever oppgradering, nye kanalsøk og «omstart».
Med dekoder må man vanligvis også forholde seg til to fjernkontroller. Det finnes universelle fjernkontroller på markedet, men de er ofte vanskelige å programmere og lite tilpasset dekoderne på markedet. Hørselshemmede som benytter teleslynge må anskaffe og montere en ekstra kabel til dekoderen.
Svaksynte og blinde har behov for å få lest opp undertekster. Mange har forventinger om at NRK skal komme med en slik tjeneste i det digitale bakkenettet slik som for eksempel Sveriges Televisjon har klart.
Hørselshemmede og synshemmede mennesker bruker like mye TV som andre – og bør få oppleve en digital merverdi på lik linje som funksjonsfriske. I mange tilfeller er det kun snakk om enkle og ikke spesielt kostnadskrevende tiltak som skal til. NAV Hjelpemiddelsentraler og Spesialenheter og Medietilsynet oppfordrer derfor så vel TV-stasjoner som distributører og utstyrsleverandører til å styrke innsatsen på dette området, slik at forventningen kan innfris.
