RESULTATERFINANS

Lite nyskapning i Norge

Norge har en av verdens høyest utdannede befolkning. Norge er enormt rikt. Men det er grunn til å frykte at verdiskapningen som har skjedd, og som har sikret leverstandarden vi har i dag, ikke kommer til å vedvare. Undersøkelser viser at investeringer i forskning og utvikling har vært langt lavere enn våre naboland.

22. sep. 2000 - 09:27

Hele 50 prosent av dem som velger en utdannelse i dag, velger å ta en høyere utdannelse. Dette er ekstremt høyt i forhold til land ellers i Europa.

Norge har naturressurser, kompetanse og kapitalressurser de aller fleste nasjoner og regjeringer kan misunne oss. Men likevel er sysselsettingsveksten svært lav. Den største veksten i sysselsettingen skjer i offentlig sektor, noe som betyr at tilveksten av nye selskaper og virksomheter er relativt lav.

Dette er et reelt politisk problem. Norge har levd godt av oljen og maritime næringer. Dette har sikret den levestandard og det velferdssamfunn vi nyter godt av i dag. Til forskjell fra våre naboland har den norske befolkning i større grad unngått de store økonomiske kriser, og sklidd videre på en strøm av profitabel olje.

- Finland og Sverige har vært gjennom store kriser vi ikke har vært gjennom. Og de har vært tvunget til å omstille seg. Finland er særlig et av de landene som har kommet sterkest tilbake, sier Olav Soleng, statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet.

- Vi i Norge må ikke la oljen bli en sovepute, advarte Soleng på Eureka-konferansen i Oslo onsdag.

På denne konferansen, arrangert av Eureka, et prosjekt som skal stimulere til innovasjon og nyskapning i Europa, ble det lagt frem tall som viser at Norge ligger godt bak svenskene, finnene, danskene og islendingene i investeringer til forskning og utvikling.

Tall fra Forskningsrådet viser at investeringer i denne type kunnskap bare har økt med 20 prosent i Norge fra 1991 til 1997. Til sammenlikning kan svenskene skilte med en prosentvis økning på nærmere 40 prosent, danskene med en økning på 32 prosent. På topp-plassen finner man finnene og islendingene, som i perioden 1991 til 1997 har økt sine investeringer med henholdsvis 50 og 70 prosent.

- Mer enn 99,5 prosent av all forskning og utvikling skjer i utlandet. Norge er dessuten en åpen økonomi i et globalt marked. Dette er store utfordringer, sier Erik Skaug, direktør i Norges forskningsråd.

Han mener at næringslivet må forholde seg til dette, og søke kompetanse og samarbeid i clustere utenfor landets grenser for å kunne konkurrere i det globale markedet.

Les digitodays fokus på

Norge og "Den nye økonomien":


Soveputens tyranni
Lite nyskapning i Norge
Andersen Consulting: - La oss lage klustere!
Innsidebørs hemmer nyskapning
Humankapital viktigst, deretter rammerbetingelser

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra