KOMMENTARER

Livet etter Safe Harbour – en mulighet for norsk IT-bransje

KOMMENTAR: Her kan det skapes mange arbeidsplasser, mener NITO.

NITO ser på Safe Harbour-dommen som en mulighet til å øke innsatsen for å etablere flere norske datasentre.
NITO ser på Safe Harbour-dommen som en mulighet til å øke innsatsen for å etablere flere norske datasentre. Bilde: Espen Zachariassen
Harald Stavn
22. okt. 2015 - 15:13

Harald Stavn leder fagutvalget for IKT i NITO, som er Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon med 80.000 medlemmer. Bilde: Trygve Bølstad
Nylig avsa EU-domstolen en kjennelse som dømte Safe Harbour-avtalen ugyldig.

Dette er en avtale som Europakommisjonen og det amerikanske handelsdepartementet etablerte for å legge til rette for overføring av persondata fra land i Europa til selskaper i USA som var Safe Harbour-sertifisert. Det har etterhvert kommet frem at amerikansk sikkerhetslovgivning har gitt deres overvåkingsorganer anledning til å hente data fra selskaper som har denne godkjenningen.

NITOs fagutvalg for IKT ser med stor interesse på denne avgjørelsen, og følger konsekvensene med argusøyne. Kjennelsen vil medføre at mange norske selskaper som har outsourcet administrasjon, drift og utvikling av sine IT-systemer til land som direkte eller indirekte lagrer data på servere i USA, har en stor jobb å gjøre.

Det kan se ut som at dette ikke bare gjelder fremtidig lagring, men også vil få konsekvenser for de som siden 2000 har benyttet denne avtalen.

Les også: IT-advokat Kristian Foss kommenterer Safe Harbour-dommen

Fremtidens arbeidsplasser

NITOs fagutvalg for IKT er opptatt av å etablere og utvikle IKT-næring i Norge, ikke minst for å skape grunnlag for fremtidige arbeidsplasser og trygghet for dagens ungdom som utdanner seg innen disse fagområdene. Uten fremtidige jobbmuligheter vil heller ingen ta slik utdanning – noe som kan koste det norske samfunnet dyrt når lavkostlandene har kommet så langt opp i verdikjeden at det ikke lenger er lønnsomt å outsource, men virksomhetene heller ser verdien av å flytte disse oppgavene hjem. Da vil det være avgjørende at Norge besitter folk med IKT-utdannelse i det som mange i flere år har omtalt som kunnskapssamfunnet.

Det er samtidig interessant å registrere at regjeringen i statsbudsjettet vil sette ned elavgiften fra 13 øre til 0,48 øre per kilowattime for datasentre som bruker over 5 megawatt.

Les også: Nå blir norske datasentre billigst i Norden

NITO ser dette som en mulighet til å øke innsatsen for å etablere datalagringshaller i Norge der også servere for skylagringstjenester kan få plass.

Det er for eksempel mange ledige fjellhaller som kan brukes, selv om det vil koste en del å gjøre de nødvendige oppgraderingene. Fordelen med disse er at de i sin tid ble bygget med særlig tanke på sikkerhet. Her kan det skapes mange nye arbeidsplasser som også kan gi Norge større IKT-miljøer som kan ta imot drift og vedlikehold for de store internasjonale aktørene, noe vi ikke har mulighet til i dag. I tillegg kan vi lagre våre egne store datamengder etter hvert som det offentlige blir mer og mer digitalisert.

Vi utfordrer herved politikere og næringsliv til å være med på å skape disse mulighetene for Norge!

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra