Livsstilsteknologi eller bedriftsrevolusjon?

Om et par år vil tredje generasjons mobilsystem skape mobilt Internett. Det innebærer et paradigmeskifte i bruken av Internett. Men tro ikke at det betyr mer e-handel. Eller at m-handel (e-handel over mobiltelefonen) vil bli resultatet. Endringene vil bli langt mer grunnleggende enn som så.

Det er på tre områder vi vil se endringer:

Forbrukermarkedet: Dette er det minst viktige området. Riktignok vil vi kunne bestille teater- eller kinobilletter, få vite når bussen eller flyet går, hvor nærmeste turistattraksjon eller bensinstasjon er, hvor mye aksjene dine har gått opp eller ned, hvordan været blir, etc. Den vesentlige nyvinningen vil imidlertid ikke være å øke trafikken mellom en innholdsleverandør og den enkelte mobil-brukeren, men å øke trafikken mellom mobilbrukerne. Det vil bli billigere å sende gruppesendinger av epost enn å sende epost til den enkelte (EMS - Enhanched Messaging Service).

Legger en til muligheten for grafikk og animasjon øker verdien ennå mer ved f.eks. sende julekort via mobilt Internett. (MMS - Multimedia Messaging).

Men dette vil ikke være noe annet eller mer enn det vi stort sett kan gjøre over PC-en i dag med "chatting", eller sende hverandre en mengde fargerike og kreative "greeting cards" til enhver anledning. Forskjellen er selvsagt at dette betaler vi for over mobiltelefonen, både i form av tellerskritt og for den enkelte tjeneste.

Et betalingsvillig marked: Mobilt Internett vil flytte trafikken over fra PC-en - som har tilvendt markedet at søk og bruk av informasjon på Internett er tilnærmet "gratis" bortsett fra noen billige tellerskritt - til et marked som allerede fra før av er vant til å betale for tjenesten. Den viktigste endringen er at det som var "fri lunsj", nå blir en forretningsmodell hvor det er mulig å ta betalt. Det betyr interessante forretningsmuligheter for innholdsleverandørene, og nye inntektskilder for teleoperatørene. For teleoperatørene vil det ikke bare bli tellerskrittene som vil være inntektskilden; de får også muligheter for å ta avgift for formidling av informasjon. For informasjonsleverandørene blir dette nye tilgangsmuligheter til kundene. Og for produsenter av mobiltelefoner blir det flere telefoner, og nye muligheter for å kombinere telefoni og Internett-teknologi.

Samtidig er det ikke i teleoperatørenes interesse å begrense tilgangen til innhold, såkalt "walled gardens". Det vil fremdeles være tellerskrittene som vil være hovedinntekstkilden, ikke innholdet. Men det ene utelukker ikke det andre. "Trikset" ligger i å utvikle/samarbeide med annet innhold som gir mening for den enkelte, og som de vil betale ekstra for.

Da kan helt nye samarbeidskonstellasjoner - og konkurranseforhold - inntreffe. Hvis du kjøper en bok over mobilt Internett kan den faktureres som en overpriset telefonsamtale. Med andre ord: teleoperatøren overtar bankens eller kredittkortselskapets betalingsformidlingstjeneste. Mobiltelefonen har også den egenskapen, i motsetning til PC-en, at teleoperatøren hele tiden vet hvor du er, hvem du er, og har betalingsmekanisimer som gjør at du kan faktureres. Et eksempel: Er bussen i rute? Mobiloperatøren vet hvor du er, hvor du bor og kan formidle informasjon om trafikkforsinkelser. Teleoperatøren kan gi deg dette, ikke som en generisk tjeneste, men som en personlig tjeneste med nyttig informasjon som du er villig til å betale en god (?) del for.

Bedriftsmarkedet: Den største verdien av mobilt Internett ligger imidlertid i bedriftsmarkedet. Det vil si de bedrifter som har "feltarbeidere". Det kan være selgere, konsulenter, rørleggere, hjemmesykepleiere, og så videre. Med mobilt Internett kan selgeren sende salgsordrene direkte fra kunden, konsulenten kan registrere timer direkte fra oppdragsgiver, rørleggeren kan melde direkte fra om bestilling og levering av deler. Ikke som en vanlig telefonbeskjed, men direkte inn i bedriftens faktureringssystem, timeregistreringssystem, ordresystem etc. - med andre ord direkte utnytte den investering som bedriftene allerede har hatt i form av ERP-systemer, CRM-systemer og liknende. Mobilt Internett er forlengelsen og utvidelsen av denne investeringen.

Samtidig er mye av den nødvendige teknologien allerede her i form av WLAN, Palm-er og andre ting. Nye investeringene vil derfor være beskjedne. En behøver heller ikke vente på at 3G-nettet skal være fullt utbygd.

Mobilt Internett kan derfor redusere bedriftens kostnader, samtidig som det øker servicegraden overfor kundene. Eksempelvis har Svenska Cellulose utstyrt sine tømrere med mobilt Internett og bruker det til å styre hvilke trær som skal hugges og i hvilken rekkefølge. Det har konsekvenser for transport og lager - en samordner både beslutninger nær til produksjonen (hugge trær) og til markedet (salg av cellulose basert på tilgjengelighet på lager eller transport).

I sin ytterste konsekvens får vi et M2M-konsept (Machine-to-Machine). Cola-automatene vil ikke bare motta betaling via mobiltelefonen, men kan også automatisk overføre informasjon om f.eks. sortiment, lager og vedlikehold. Det finnes ingen grenser for hvilke maskiner mobilt Internett kan brukes på fra biler til husholdningsmaskiner.

For å realisere dette fremtrer en ny konkurransearena hvor teleoperatører må samarbeide med innholdsleverandører og bedrifter. Vi ser dette allerede innen finans med samarbeid mellom DnB, Telenor og Ergo-gruppen om mikrobetalingssystemer, etc. Og vi ser hvordan Ericsson søker samarbeid med Sony.

Hensikten er co-option. Det betyr å søke samarbeid (co-operation) for å utvikle og utvide det totale marked bl.a. gjennom standardisering og felles løsninger. Men det utelukker ikke at den aktøren du samarbeider med, dagen etter blir din verste konkurrent (competition) om å levere bransjespesifikke eller personaliserte løsninger.

Mobilt Internett vil skape en dynamikk i bedriftsmarkedet som vi neppe har sett maken til tidligere.

(Artikkelen er en del av et foredrag forfatteren holder på Dataforeningens/Abelias felleskonferanse "Er Tele-Norge på sporet?" på SAS-Hotellet, Holbergs plass, onsdag 28.11)

Til toppen