LO advarer mot sentral nettregistrering

Haakon Kayser i Pronett Inform AS hevder at overvåkningsprogramvare er et godt middel mot private Internett-streif i arbeidstida som han påstår koster store, norske bedrifter 400 millioner kroner årlig. Pål Gundersen i LO mener dette er som å granske låste skuffer og lese private brev.

I en pressemelding setter Kayser opp et regnestykke som har til hensikt å fram hvor mye ressurser som kan gå tapt som følge av unødvendig bruk av Internett. Han setter medarbeiderens timepris til 250 kroner, og anslår at 20 prosent av en halvtimes daglig Internett-streif er unødvendig. Med fem dagers uke og 45 ukers arbeidsår gir dette 5.625 tapte kroner per ansatt per år. Ganget med 300 ansatte gir dette over 1,6 millioner kroner i året. Ganget med 250 bedrifter med over 300 ansatte "får vi den nette sum av 400 millioner kroner som unødvendig Internett-bruk koster!"

Kaysers botemiddel er et produkt han selv selger, kalt On Guard Internet Manager.

Dette programmet installeres i løpet av noen minutter på en maskin i nettet som kjører Windows NT - enten klient eller server. I motsetning til proxy- eller gateway-baserte kontrolløsninger kreves ingen omkonfigurering av nettet. I motsetning til nettleser-baserte kontrolløsninger som Net Nanny kreves heller ingen programvare hos dem hvis Internett-tilgang skal begrenses.

On Guard Internet Manager fanger opp all trafikk mellom nettet det er installert i, og Internett-steder som nytter web, FTP, Telnet eller Gopher. Alle data samles i sanntid i en ODBC-kompatibel database, hvorfra det kan leses med enhver ODBC-kompatibel rapportgenerator. Nettstedet til Pronett Inform viser hvordan det kan genereres detaljerte rapporter om hvor lang tid den enkelte arbeidsstasjonen på nettet har brukt på alle URL-er den har vært innom.

Programmet gir også tilgang til å blokkere tilgang til bestemte nettadresser, samt til nettsteder med ord som "sex".

Brukerne som overvåkes, merker ingenting. En "unik teknologi" gjør at heller ikke nettytelsen går ned som følge av overvåkningen.

Pål Gundersen i LOs avdeling for arbeid- og næringsliv aksepterer en blokkeringsfunksjon, men avviser den overvåkningen som utgjør en sentral del av funksjonaliteten i On Guard Internet Manager. Han forteller at slike systemer legges ofte opp i det skjulte, og at de strir mot sentrale prinsipper i hovedavtalen mellom LO og NHO.

- Det vi råder tillitsvalgte til, er at man i samarbeid med arbeidsgiver etablerer programvare som gjør det umulig å komme inn på unødvendige steder, sier Gundersen. - Samtidig anbefaler vi at man i fellesskap etablerer interne kjøreregler for hvordan og på hvilke vilkår Internett-streifingen skal foregå. Her skal man også klargjøre hvilke konsekvenser det skal få for den som bryter disse kjørereglene.

Gundersen innrømmer at kontroll av at kjørereglene overholdes er et vanskelig punkt. Men han slår fast at sentral overvåkning er helt uakseptabelt.

- Skal man kunne sitte sentralt og få direkte oversikt over hva den enkelte medarbeider gjør ute på web, utgjør det et alvorlig tilbakeskritt. Det er som å granske låste skuffer på den enkeltes arbeidsplass og lese private brev, avslutter Gundersen.

Haakon Kayser sier han er helt enig i Gundersens vektlegging av at ansatte og ledelse må gå sammen om å etablere kjøreregler når det gis adgang til Internett.

- Da skulle det ideelt sett ikke være nødvendig med et eget verktøy som kan gi rapporter om hvordan Internett-tilgangen faktisk brukes, sier Kayser.

På den andre siden står man da uten midler til å dokumentere bevisst misbruk som noen kan la seg friste av, og det kan virke negativt inn på respekten for kjørereglene man er blitt enige om. Dessuten er ikke registrering av opplysninger ensbetydende med overvåkning. Det å registrere hvem som bruker Internett og hvor mye, gjør det mulig å fordele kostnadene for Internett-tilgangen mellom avdelingene på en objektivt riktig måte. Ved å fordele kostnadene proporsjonalt med den faktiske bruken, oppnår man en høyere bevissthet om hva nettet egentlig koster.

Til toppen