Lokal-telefoni utenfor FCCs myndighetsområde

En kjennelse fra det åttende rettsdistrikt i St. Louis i forrige uke slår fast at de amerikanske telemyndighetene, FCC, ikke har hjemmel til å regulere prisnivået på teletjenester som tilbys av lokale teleselskaper. Dette skal ligge i hendene på den enkelte stats reguleringsmyndigheter, heter det i kjennelsen.

Dommen, som kullkaster størsteparten av en forordning FCC fastla i august 1996, lovprises av de regionale Bell-selskapene og GTE Corporation, men oppfattes som et kraftig tilbakeslag for de store riksoperatørene AT&T og MCI.

- FCC-bestemmelsene var urettferdige og i praksis upartiske i de lokale operatørenes disfavør. GTE er derfor svært fornøyd med at disse bestemmelsen nå er kjent ugyldige, sa advokat William Barr, da dommen ble kjent. Barr førte saken for GTE og de såkalte Baby Bells.

Den såkalte Telecommunicions Reform Act fra 1996 skisserte en plan for økt konkurranse på lokaltelefoni som sa at eksisterende lokale tjenesteleverandører skulle tilby lokale konkurrenter samtrafikk, ubundet aksess og videresalg av sine nettverkselementer og tjenester til kostnadsbaserte (les: lavere) priser. FCC fulgte umiddelbart opp lovreformen med bestemmelser som var helt i tråd med ordlyden i reformen.

I kjennelsen slås det fast at FCC gikk for langt i sin myndighetsutøvelse, begikk et regelrett maktran overfor viktige delstatlige rettigheter, og overså de langsiktige behovene til de lokale teleoperatørenes kunder. - Dette er en seier for forbrukerne, statene og for konkurransen og oppfordrer til investeringer i landets telekomnettverk, sier leder for US Wests juridiske avdeling, Charlie Russ.

Motparten, representert ved Mark Rosenblum i AT&T, som sterkt ønsker seg inn på det amerikanske lokaltelefonimarkedet, er naturlig nok av en annen oppfatning: - Da telekomreformen (Telecommunications Reform Act) ble vedtatt i fjor etablerte Kongressen en ny nasjonal politikk som for første gang åpnet for reell konkurranse på lokaltelefonimarkedet i USA. AT&T mente da, og mener fremdeles, at denne politikken krever nasjonal implementering og styring i FCCs regi.

MCIs advokat i politiske spørsmål, Jonathan B. Allet, sier seg enig med Rosenblum, og spår at kjennelsen ikke vil bli stående når amerikansk høyesterett tar opp saken til ny vurdering.

I en erklæring på FCCs offisielle hjemmesider, sier leder Reed Hundt at saken vil bli anket til høyesterett fordi kjennelsen, i forhold til den såkalte Telecommunications Reform Act fra 1996, "er fullstendig selvmotsigende og i uoverensstemmelse med Kongressens mandat og intensjoner".

Det vil i så fall bli andre gangen amerikansk høyesterett blir bedt om å vurdere en passus i Telecommunications Reform Act. Tidligere i år satte retten til side den mye omtalte sensurdelen av lovreformen kjent som Communications Decency Act, som gjorde det ulovlig å gjøre støtende materiale tilgjengelig for mindreårige via Internett.

Hva blir så konsekvensen av fredagens kjennelse i St. Louis Foruten å være et sviende prestisjenederlag for FCC, betyr dommen en utsettelse av innføringen av full konkurranse på det lukrative markedet for lokaltelefoni i USA - et marked som anslås å være verdt mellom 90 og 100 milliarder dollar, eller nærmere 746 milliarder norske kroner. Med til sammen 93 distriktsretter, 12 ankeinstanser og høyesterett på toppen, kan det gå mot en mangeårig runddans i det amerikanske rettssystemet - FCC antyder fem år - før man ender opp med en endelig og rettskraftig konklusjon på hva ordet "kostnadsbasert" egentlig betyr.

Kjennelsen innebærer altså, sett med FCCs øyne, en "balkanisering" av USAs nasjonale telekompolitikk, noe som passer dårlig overens med Kongressens intensjoner og ønsker med Telecommunications Reform Act.

Bell, som er en av vinnerne etter den for mange overraskende kjennelsen, mener at prinsippet om "kostnadsbasert prising" faktisk bryter med den amerikanske grunnloven. Begrunnelsen for dette synspunktet er at selskapet mener Kongressen og FCC vedtok en lov som ville ha favorisert konkurrenter som opererte sine egne nettverk. Dette argumentet ble avvist av St. Louis-retten men kommer nok opp igjen når høyesterett skal behandle saken på nytt.

Noen Bell-selskaper har for øvrig hevdet at teleoperatører innen internasjonal telefoni faktisk ikke ønsker å entre lokaltelefonimarkedet bare for å holde de såkalte Baby Bells unna rikstelefonimarkedet. Ifølge amerikansk lov må Bell-selskapene innfri en 14-punkters sjekkliste der de viser at de stiller seg åpen for konkurranse før de kan gå inn på markedet for internasjonal telefoni. Det er FCC som har innført også denne regelen.

Konklusjonen på rettens kjennelse må være at det amerikanske telemarkedet står på stedet hvil slik de lokale telekomselskapene har operert i nesten ett år nå.

(Kilder: Internett-sidene til FCC, AT&T, MCI og US West, samt nyhetstjenestene ZDnet, PC Week, Wired, Wall Street Journal, Financial Times, Total Telecom, News.com)

Til toppen