Et storstilt forsøk med ansiktsgjenkjenning i London har så langt ikke ført til noen pågripelser. Løsningen har hundre ganger varslet om treff på ansikter i politiets databaser, men i 98 av tilfellene var det snakk om falske positive. I tillegg stammet ett enkelt ansikt fra en utdatert overvåkningsliste, skriver nettstedet The Register.
Det siste av de hundre ansiktene tilhørte en mann, som tidligere har vakt politiets interesse, men som verken var dømt eller etterlyst. Det viser data som aktivistorganisasjonen Big Brother Watch har fått innsyn i fra britiske myndigheter.
Ansiktsgjenkjenningsteknologien blir prøvd ut av politiet blant annet i forbindelse med fotballkamper, konserter, festivaler og andre begivenheter.
_logo.svg.png){kind=logo}
De dårlige resultatene bekymrer imidlertid ikke politisjefen i London, Cressida Rose Dick. Hun argumenterer med at offentligheten «forventer» at politiet tar den nyeste teknologien i bruk.
– Det er et verktøy, en taktikk. Jeg forventer ikke at det resulterer i mange pågripelser, vurderer politisjefen overfor The Register.
Samtidig forsvarer hun bruken av ansiktsgjenkjenning, med enkelte forbehold.
– Hvis det er en teknologi vi lovlig kan benytte oss av, hvilket er tilfelle her, og som også er tilgjengelig og som vi bruker med en rekke sikkerhetsforanstaltninger. Samtidig er det en oppfatning at teknologien kun blir brukt under visse forutsetninger til å identifisere folk opp mot en liten liste av etterlyste syndere bak alvorlige forbrytelser. Dermed tror jeg publikum forventer at vi vurderer bruk av slik teknologi for å se om den fungerer og er effektiv. Det er akkurat det vi gjør.
- Les også: Ansiktsgjenkjenning hos Facebook undersøkes for brudd på GDPR (version2.dk)
I bruk også i Danmark
Ifølge The Verge skyldes den høye feilraten at teknologien ennå ikke er kommet langt nok til å brukes på mindre oppstilte bilder enn bildene tatt i mer kontrollerte miljøer, som ved passkontrollen, der ansiktsgjenkjenning hittil har fungert best.
Også dansk politi har begynt å ta i bruk ansiktsgjenkjenning, avslørte en artikkel i Ekstra Bladet nylig. Danskene er imidlertid langt mindre åpne om bruken og treffprosenten, enn tilfellet er hos deres britiske kolleger.
– Som alle andre tekniske fremskritt vurderer vi i politiet hvordan vi kan bruke dette til for eksempel etterforskning, sa visepolitiinspektør og operativ leder i nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) Niels Denny Sørensen til avisen. Han fortsetter:
– Det har vi også gjort med teknologien for ansiktsgjenkjenning. Og ja, vi både kjenner og bruker teknologien, men av politifaglige grunner ønsker vi ikke å lette på sløret for hvor mye og innen hvilke områder.
Artikkelen er levert av Version2.dk
