For ti år siden ble det spådd at det dokumentrettede brukergrensesnittet snart ville erstatte det applikasjonsrettede. I flere miljøer, blant annet på Senter for industriforskning i Oslo, ble det eksperimentert med objektorientert programvare som automatisk tilpasset sitt grensesnitt til det du var i ferd med å gjøre i dokumentet ditt i øyeblikket.
Flyttet du bolker med tekst eller illustrasjoner rundt omkring på siden, så applikasjonen ut som en ombrekker, det vil si noe i retning PageMaker eller Publisher. Rettet du i tekst, så den ut som en tekstbehandler. Oppdaterte du en tabell, så den ut som et regneark. Retusjerte du et fotografi - jada, man gjorde også slikt for ti år siden - fikk du et malerisk grensesnitt.
Poenget var at man hele tiden arbeidet i det samme dokumentet. Spørsmålet man svarte nei på, var: "Er det nødvendig å rette seg etter datateknologien, og stadig hoppe fra applikasjon til applikasjon?" For ja-svaret valgte man i stedet et annet spørsmål: "Burde det ikke være mulig å bygge så mye intelligens inn i grensesnittet at det skjønner hva jeg holder på med?"
OLE og ActiveX er blant de teknologiene som skulle flytte denne forestillingen fra forskningsmiljøenes Unix-baserte arbeidsstasjoner til menigfolkets Windows-PC-er. Men en god idé som realiseres på en måte som rammer brukeren, diskrediteres raskt. Bare prøv å klikke på en web-adresse i Word 97. Det som gjør inntrykk, er ikke det diskrete sceneskiftet øverst på skjermen. Det er timeglassikonet og den evinnelige surringen fra harddisken. Og det som skjer, er jo ikke at applikasjonen legger opp et nytt grensesnitt. Word gjør seg helt om til nettleser. Den kan ikke lenger redigere, og den viser ikke lenger det opprinnelige Word-dokumentet der pekeren sto. Når du ikke kan se begge dokumentene, er det også problematisk å utveksle informasjon mellom dem.
De siste årene har en annen forestilling spredd seg, at selve nettleseren er en universelle klient. Til en viss grad er dette riktig. Men det avspeiler et langt lavere ambisjonsnivå enn det opprinnelige målet om dokumentrettet grensesnitt. Nettleseren er først og fremst en lesende klient. Én ting er å fange opp skjemaer og enkle transaksjoner. Noe helt annet er tung, kreativ virksomhet. Med nettleseren er det stadig slik at det er applikasjonen inne i den, som bestemmer hva du kan gjøre.
Grensesnittet i versjon 4 av Notes-klienten var langt på vei lagt opp etter dokumentmodellen. Vinduene i Notes 4 viser ulike dokumenter eller lister over dokumenter. Strukturen i disse dokumentene kan variere sterkt, fra strengt til svært løst, nærmest fritekst. Notes 4 tilbyr en ramme som gjør at du alltid finner fram til de dokumentene du trenger, med den ene begrensningen at de alle må være knyttet til Notes på en eller annen måte. Notes 4-applikasjoner favner om databaser, e-post, tekstbehandling til ulike formål, kalender med personlig planlegger, gruppeplanlegger osv.
Den nye R5-klienten går et betydelig skritt lenger ved å utvide denne dokumentorienterte innstillingen til også å omfatte alle dokumenter som kan lokaliseres gjennom en web-adresse. Det betyr at Notes-vinduene ikke lenger er begrenset til Notes-dokumenter. De viser like gjerne html-dokumenter fra et internt (intranett) eller offentlig (Internett) web. Visningen i html er også utvidet til å gjelde elektronisk post. Notes 4 krever at html-posten overføres til en nettleser. R5-klienten gjør dette til et vondt minne. Følgen er at enda mer informasjonsbehandling kan foregå uten å forlate Notes, bare ved å hoppe fra dokument til dokument.
Men utvidelsen i Notes-klientens virkeområde fra versjon 4 til versjon 5 gjelder ikke bare html og web. Bak den slitte påstanden om at R5 er enda mer integrert med Microsoft Office 97, skjuler det seg en overraskende kjensgjerning. Word kan startes inne i Notes R5. Du behøver ikke åpne selve applikasjonen. Idéen er at du har dine Word-dokumenter i en Notes-database - også maler. Du velger et Word-dokument fra en vanlig Notes-liste, og dokumentet vises som et vindu i Notes, på linje med alle de øvrige dokumentene du har oppe. Grensesnittet er Words - hele tekstbehandlerens funksjonalitet er bevart. Men også lagringen kan konfigureres slik at lagring til Notes gjøres standard.
Hvis du nå klikker på en web-adresse i et Word-dokument, åpnes html-dokumentet i et nytt vindu under Notes. Løsningen er langt mer elegant enn den du møter hos Microsoft. Det pussige er at Lotus ikke tilbyr tilsvarende eleganse til sin egen kontorprogramvare SmartSuite.
Denne omfavnelsen av kjerneprogrammet i Microsoft Office, medfører også at dine Word-dokumenter utsettes for all den rike funksjonaliteten i Notes, blant annet langt mer effektiv indeksering og søk. Søk-funksjonen i R5 har mange interessante egenskaper. Du kan definere en global søkekatalog for å søke på alle Notes-databaser i domenet. Du kan søke på filer, altså dokumenter utenfor Notes-systemet. Ved hjelp av Domino Extended Search kan du utvide denne søkingen til å gjelde andre databaser, og styre direkte søkemotorer som AltaVista.
I Notes 4 kunne du bare ha ni vinduer - ni dokumenter - åpne om gangen. Denne begrensningen er borte i R5. Den tradisjonsrike "Workplace" der du tidligere valgte hvilke databaser du ville arbeide med, er degradert fra uomgjengelig standard til frivillig alternativ. I stedet er grensesnittet gjort om til et langt mer omgjengelig system, der strukturene alltid er synlige, og som brukeren har stor frihet til å legge opp etter eget ønske. Hvis du har samlet på "bokmerker" eller "favoritter" gjennom mange år, kan du trøste deg med at disse konverteres til en Notes-database, og blir enda mer tilgjengelige. En interessant detalj er at det styrende grensesnittet er lagt opp slik at det i sin helhet kan betjenes fra tastaturet, først og fremst av hensyn til blinde brukere, men også til stor glede for alle oss andre.
Ellers er det rikelig med andre forbedringer. Stavesjekken styrer endelig unna e-post-adresser og slikt. En ny knapp kopierer en e-post-melding til kalenderen og sørger for at dato, tidspunkt og sted føres automatisk opp i de riktige feltene. Kalenderen har fått et nytt alternativ når du skal svare på en møteinnkalling: "Tentatively Accept" signaliserer at du ønsker å delta, men kan ikke forplikte deg. I motsetning til alternativet "Decline" får du fortsatt alle meldinger om endringer i avtalen. Hensikten er å fange opp potensielle deltakere som det opprinnelige tidspunktet ikke passer til.
Hovedpoenget er dette: Notes R5 er et skritt videre mot en universell dokumentrettet klient. Det er et strategisk riktig valg, ikke bare av hensyn til brukeren, men fordi det er denne veien vinden blåser. De nærmeste årene vil vi se tilsvarende klientutvidelser hos leverandører av både store økonomisystemer og databaseverktøy. Lotus var tidlig ute med sin databaseklient Approach som kan lese alle konkurrerende formater. Det som skjer hos Microsoft kan tolkes i to retninger. På den ene siden pågår det en stadig tettere integrasjon mellom Microsofts egne produkter, som kan peke på et ønske om å gjøre selve Windows-desktop fullt ut dokumentrettet. På den andre siden kan utvidelsen av begrepet "operativsystem" åpne stadig flere muligheter for dem som i likhet med Lotus forener Microsofts teknologi med sin egen.
