Lovens korte arm

På tross at det er nedfelt i loven at bevisst kursmanipulasjon er ulovlig, er det hittil ingen som har blitt dømt for å bedrive dette via Internett. Nedenfor kan du lese om forskjellige typer av kursmanipulasjon.

Det er i verdipapirhandelloven vi finner lovhjemmelen for kursmanipulasjon:

§ 2-6. Forbud mot kursmanipulering

Ingen må søke uredelig å påvirke kursen på et finansielt instrument som er notert på norsk børs.

Som uredelig påvirkning regnes for eksempel å spre uriktige eller villedende opplysninger, eller inngå fiktive avtaler med det formål å:

  • 1. få noen til å tegne, kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller rettigheter til finansielle instrumenter, eller å avstå fra dette,
  • 2. påvirke tegningskurs, eller
  • 3. påvirke bytteforholdet ved sammenslåing eller deling av selskaper.
I forarbeidet til loven er det forklart flere forskjellige former for markedmanipulasjon (NOU 1996:2 side 85):

Pooling
Dette er sannsynligvis den mest opplagte formen for kursmanipulasjon. Dette er en ordning som innebærer en avtale mellom flere som opptrer i en gruppe for å koordinere kjøp og salg av verdipapirer. En "bear pool" er en sammenslutning som har som formål å foreta shortsalg for så å kjøpe tilbake verdipapirer til lavere priser. I en "bull pool" vil deltakerne først kjøpe verdipapiret for så å selge dem til en høyere pris.

Market Rigging
Under denne formen for markedsmanipulasjon faller bedrageri og tilfeller av rettsstridig adferd, som for eksempel spredning av falske rykter.

Corner
Et typisk tilfelle av denne type markedsmanipulasjon består i at en stor enkeltinvestor eller en gruppe av investorer søker å oppnå kontroll med tilbudet av et verdipapir. Dersom slik kontroll. oppnås kan en slik gruppe tvinge investorer som er short i verdipapiret til å stenge sine posisjoner til urimelig høye priser. (Red.anm.: Et eksempel på dette skjedde i futures-markedet for sølv på begynnelsen av 80-tallet. Brødrene Hunt prøvde "å corne" markedet og drev kursen fra fem dollar til over 40 dollar på et par måneder. På like kort tid falt prisen på sølv tilbake til fem dollar igjen).

Foreløpig er ingen i Norge dømt for dette. Det er også forholdsvis få som er dømt for dette i USA. Men i USA er det en god del som har måttet foreta "vinningsavståelse". Dette regnes ikke som straff og kommer heller ikke på rullebladet. Økokrim har i Norge hjemmel til å gripe til dette.

Foreløpig er det ikke noen rettskraftig dom på dette feltet i Norge.

Angående opplysningsplikten finner vi den i Verdipapirhandelloven 12-6:

§ 12-2. Opplysningsplikt

Verdipapirforetak og oppgjørssentral plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som måtte bli krevet om forhold som angår dets forretning og virksomhet. Foretaket plikter å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll oppgaver i henhold til § 9-7 og øvrige dokumenter som angår virksomheten.

Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko for at foretak som nevnt i første ledd ikke vil kunne oppfylle de fastsatte kapitalkrav, eller det oppstår andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til Kredittilsynet om dette. Verdipapirforetak skal dessuten opplyse Kredittilsynet om skifte av ledere som nevnt i § 7-2 annet ledd. For verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, gjelder opplysningsplikten også ved endringer i sammensetningen av selskapets styre.

Et verdipapirforetak skal i det omfang og på den måten Kredittilsynet bestemmer, melde fra om transaksjoner i finansielle instrumenter som er gjenstand for omsetning på et regulert marked innenfor EØS-området og som er foretatt gjennom filial eller ved grenseoverskridende virksomhet i en annen EØS-stat.

Kredittilsynet kan uten hinder av taushetsplikt kreve å få de opplysninger det finner påkrevet i sin kontrollvirksomhet fra Verdipapirsentralen på den måten Kredittilsynet finner hensiktsmessig.

Et foretak plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendige for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov vedrørende finansielle instrumenter som er utstedt av foretaket.

Dersom Kredittilsynet har mistanke om overtredelse av § 2-1 første ledd, § 2-2 første ledd eller § 2-6, kan enhver pålegges å måtte gi de opplysninger tilsynet krever, med mindre opplysningene er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Opplysninger innhentet i medhold av forrige punktum kan bare brukes i den sak de er innhentet for. Den som begjæres avhørt, har rett til å la seg bistå av advokat. Den som begjæres avhørt, kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vedkommende selv eller noen vedkommende står i forhold til som nevnt i straffeprosessloven § 122 første og annet ledd, for straff eller tap av borgelig aktelse.

Kredittilsynet skal gjøre de opplysningspliktige oppmerksom på opplysningspliktens omfang og begrensninger.

Til toppen