– Vi har hatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som har sett på hva som skal til for at vi skal klare å implementere KI-forordningen så fort som mulig i Norge, sier Tung til NTB.
Den temmelig ferske digitaliseringsministeren er denne uka i Brussel for å lytte og lære mest mulig om EUs nye KI-lov, som regnes som banebrytende på sitt felt. For nå forberedes det et digitalt taktskifte i Norge.
Til sommeren skal det legges fram en egen digitaliseringsstrategi, varsler Tung.
_logo.svg.png){kind=logo}
Samme regler som EU
Det er viktig at Norge har det samme regelverket som EU, mener hun.
– Det handler om at Norge er en del av Europa. Vi har et næringsliv som har som mål å eksportere stadig mer, og som skal ha flere bein å stå på. Å ha likt regelverk ute i markedet er viktig for konkurransekraften, slår hun fast.
I desember ble EU-parlamentet og EU-kommisjonen enige om den endelige utformingen av KI-forordningen, og i forrige uke ble den endelige lovteksten offentliggjort. Nå gjenstår det bare formell godkjenning før loven trer i kraft.
I Norge må loven gjennom EØS-kvernen, høringsrunder og Stortinget før den blir vedtatt. Men den prosessen skal altså gå raskere enn normalt, lover Tung.
– Vi legger opp til at vi skal gjøre det vi kan for at dette skal gå så fort som mulig, sånn at vi kan implementere loven så samtidig som mulig med EU, sier hun.
Innsigelser og dilemmaer
Imidlertid har det kommet flere innsigelser mot den endelige versjonen av KI-forordningen. Både EU-parlamentarikere og representanter for frivillige organisasjoner har pekt på at den skiller seg vesentlig fra det EU-institusjonene ble enige om.
Blant annet åpner loven for at politiet i utstrakt grad kan bruke ansiktsgjenkjenning, også der det bare er snakk om mistanke.
Tung erkjenner at det knytter seg dilemmaer til loven.
– Du får jo alltid dilemmaer mellom hvor stort rom du skal gi for å sørge for at innovasjon er mulig, og hvor mye du skal ta vare på personvernet. Også den norske personvernkommisjonen har pekt på at digitaliseringen går på bekostning av personvernet. Så det er jo ikke noe nytt, men det går an å få til begge deler. Men da må man være bevisst over hvor utfordringene ligger, påpeker hun.
– Balansert
Men det forslaget som nå ligger på bordet, virker ganske balansert, mener ministeren.
– Også når det gjelder hvilken risiko KI-systemene utgjør, og hvordan det påvirker samfunnet. Men det er klart at med ny teknologi som KI så kommer det mange muligheter, men også mange utfordringer. Jeg er opptatt av at vi rammer inn bruken av KI på en måte som hegner om norske verdier, enten det handler om personvern, demokrati eller rettssikkerhet, sier Tung.
KI-forordningen er godkjent – nå er vi i en ubehagelig limbo
