I begynnelsen av uka etterlyste jeg lesernes egne beretninger om hvilke katastrofer vi avverget med milliardene vi brukte på Y2K ("Fortell om katastrofen du avverget".)
Vanligvis er dere ikke vanskelige å be, men for en gangs skyld resulterte en slik oppfordring om å synge ut i en rungende taushet. Jeg fikk én melding om et regnskapssystem som ganske visst ville gått i frø, en rekke halvdårlige vitser, samt en urolig telefon fra avtroppende Aksjon 2000 leder Geir Jacobsen.
Geir Jacobsen hvisket meg hemmelighetsfullt en beskjed: Ring x i tele-y og it-sjef z, i q kommune (hvor (selvsagt, dummen) bokstavene står for variable hvis verdier ikke nødvendigvis er relevant her).
Lydig, prøvde jeg, men jeg fikk bare tak i x. Han fortalte at de hadde oppdaget at datoen på et kartsystem for sjønavigasjon ble ganske hu-gæern, ikke ved Y2K-skiftet, men generelt når strømmen gikk. Skuter kunne gått på grunn. Tabben oppdaget de når de testet på Y2K-kompatibilitet. Flaks for den inkompetente programmereren som overså problemet i første omgang, men knapt noen unnskyldning for å bruke 30 milliarder kroner.
I tillegg fikk jeg brev fra Robert. Dette er hva han skrev:
Før de siste raketter hadde landet på hustakene og i det de siste gjester forlot toalettkøen på Rådhusplassen måtte sjefen for IT-bedriftenes landsforening ut og innrømme at "det kan nok tenkes at bransjen har overvurdert problemene ved tusenårsskiftet." Mulig det, ja. Så bør man kanskje tenke på å levere tilbake noen av de utallige milliardene i totalt bortkastede konsulent-timer som "bransjen" har sopt inn bare her i landet?
Jeg håper, om ikke annet, at våre tidligere mentorer på NMH tar notater. Her må lærebøker samles sammen og brennes. "Markedsorientering" som begrep må erklæres dødt og maktesløst og Brynjulf Tollefsen lyses i bann. For hvorfor skal man kaste bort tiden på å "forstå kundenes egentlige behov" når det er så mye mer profitabelt å utnytte et kunnskapsmonopol, konstruere et utopisk skrekk-scenario, gi det et navn som er globalt salgbart og melke konseptet for hver siste dråpe blod? Lei inn en amerikaner som ingen har hørt om hverken før eller siden, men som en ukes tid er "internasjonal bransje-guru" og få ham til å fortelle i alle media hvordan han skal hamstre vann og hermetikk. Sett ut et rykte om at Bill Gates skal feire nyttår på en seilbåt. Fyll bransjepressen med propaganda i Omo Colour frekvens, det er jo langt lettere å selge renspikket nonsens dersom man faktisk tror på det selv.
Og selv om stadig flere ser seg rundt og hvisker "...men han har jo ingen klær på" strømmer pengene i rekordfart. For det haster, må vite. Trauste industribedrifter med tusenvis av ansatte sliter i decennier for å forsøke å skape virkelige verdier for samfunnet bare for å oppleve at en eller annen hacker-jypling står på Statoils kontor og forteller at "enten legger dere 500 000 000 kroner inn i dette prosjektet eller så kan det skje udefinert mystiske ting med transistorene deres etter nyttår og det blir mye, mye dyrere." Hva som kan skje? Nei, se det er det ingen som kan fortelle før etter at jobben er gjort. Hva som er blitt gjort? Det er det ingen vits i å forsøke å forklare, det er ingen som skjønner det likevel.
Bransjen har selv sagt at det "sannsynligvis går ganske bra". De av oss som har gjennomskuet svindelen og sagt" det kommer 100 prosent sikkert ikke til å skje noe som helst" har blitt avfeid med et lett overbærende "det har du sannsynligvis rett i selvsagt, men...". Så la meg da, for the record, forklare hva som skal skje videre.
Først: Debatten kommer ikke. Ikke et eneste menneske blir stilt til ansvar for å ha pådratt bedrifter enorme kostnader til absolutt ingen nytte. For de som burde ha tatt opp spørsmålet er jo nettopp de samme som har bevilget pengene. Og man "kan jo aldri vite hva som hadde skjedd om ikke..." Det er dette som er det geniale.
Videre: Eventyrene begynner å komme. Skapt og spredt av "bransjen" i et fåfengt forsøk på å få eggene bort fra ansiktet. Først spredt også i de store media, senere opprettholdt i fagmiljøene i månedesvis. En sagmugg-produsent på Brumundal hadde full stans. En 7-11 på Bislet fikk problemer med kassa-apparatet. Alvdal Hønseoppdretteri & Sønn måtte nødslakte. Børsen i Indonesia sviktet og hele Gabon lå brakk.
Renspikket tøv, selvsagt, men hvor mange reiser til Gabon for å sjekke? Hvor lang hadde Dagsrevyen blitt om man daglig skulle rapportere de problemer computere skaper i verden? Computere crasher. Alltid. Hver dag. Hele tiden. Man trenger ikke være IT-konsulent for å skjønne det, da må man heller være IT-konsulent for ikke å se det. Eller journalist. Så husk det når neste nummer av Wired er full av skadefro anekdoter som den om video-kunden som fikk beskjed om at filmen hans var 100 år for sent innlevert. Urban Myths. Hver eneste en av dem.
Og hva nå? Jeg antar at man, i løpet av de millioner av timer som er brukt til "en total gjennomgang av bedriftens systemer", har benyttet anledningen til å legge inn i all verdens datamaskiner noe nesten like mystisk og katastrofalt som man må betale dobbelt så mye for å bli kvitt i årene som kommer. Og hvem må man betale til? Nok en gang til de samme menneskene som laget "problemet" i utgangspunktet. Surt. Men hva er egentlig alternativet?
Men først har man jo 29 februar...
IT-Ansvarlig Konsern
(Kroner brukt på y2k-problematikk: 0,-. Men er det noen som kommer og slår meg på skulderen og sier "Takk for at du stod rak i ryggen og snakket blodsugerne midt imot og dermed sparte bedriften for millioner av kroner"? Ingen! "Flaks for deg at det gikk bra" sier de. Bææææ..)
God helg.
