Mac-pioner: Mac OS X er inkompetent og uprofesjonelt

En gruppe Mac-pionerer har gått hardt ut mot brukergrensesnittet i Mac OS X. Krassest er selveste Mac-opphavet Jef Raskin.

Den avanserte Mac-fansen opplevde noe helt spesielt under den sekstende MacHack-konferansen som ble arrangert i en forstad til bilbyen Detroit før helgen. Arrangørene hadde greid å samle de sju fremtredende pionerene i gruppen som utviklet Macintosh-maskinen, til å fortelle om sine erfaringer fra den tiden, og hva de synes om det som skjer med Mac i dag.

Blant de sju var Jef Raskin som ledet gruppen fram til 1982, og som følgelig gjerne tar på seg æren for hele prosjektet, selv om maskinen som nådde markedet, aldri ble helt slik han hadde tenkt den. Raskin forlot Apple etter en uoverensstemmelse med Steve Jobs. Han dannet sitt eget selskap, og sto blant annet bak en dedikert tekstbehandler, Canon Cat, der han realiserte noen av sine ideer om brukergrensesnitt. Maskinen ble trukket etter 20.000 solgte eksemplarer, og Raskin har vært uavhengig skribent og konsulent siden 1989. I fjor våres utgav han boka The Humane Interface, der han systematiserer sin kritikk av dagens grafiske brukergrensesnitt.

Seansen varte, avhengig av referent, i mellom fem og seks timer. Ikke uventet, ledet Raskin an i et hardt angrep mot brukergrensesnittet til Mac OS X. Systemet fikk ros for interne forbedringer, men kraftig pepper for ikke å ha gjort annet med brukergrensesnittet enn på det rent estetiske.

- I mange år har Apple sett bort fra alt man har lært om hvordan brukergrensesnitt skal utvikles. Det [som er i Mac OS X] er uprofesjonelt og inkompetent, og det skader brukerne.

Brukervennlige datasystemer har vært Raskins kjepphest siden 1970-tallet, og under hans ledelse ble Macintosh den første datamaskinen der designen tok utgangspunkt i brukeren. Flere av hans medarbeidere fra den tiden sa seg enige med ham i at det er langt igjen før brukergrensesnittet i OS X er på høyde med dagens krav. Blant disse var Bill Atkinson, mannen bak QuickDraw og MacPaint, Randy Wigginton som var en av Apples aller første ansatte, og Caroline Rose som arbeidet i NeXT sammen med Steve Jobs i seks år.

Den eneste pioneren som virkelig forsvarte Mac OS X var Andy Hertzfeld som særlig arbeidet på operativsystemet til original-Mac-en. Han forsvarte betydningen av det estetiske, men innrømmet at han ikke følte seg helt vel med flere av løsningene. Han pekte også på at selv om OS X allerede er bedre enn Windows, må det fortsette å modnes.

Et viktig tema i Raskins bok er at dårlig design på brukergrensesnittet utløser både fysiske skader og dårlig produktivitet.

Han agiterer for at det skal være enkelt å lære seg å bruke tastatur-erstatninger for musdrevne menykommandoer. Han viser hvilke prinsipper han mener skal følges for å minimalisere risikoen for fysiske skader og dårlig produktivitet. En tanke han har kjempet lenge for, er ordninger som går ut på at operativsystemet skal sanse hva du er i ferd med å gjøre, og legge opp den funksjonaliteten som passer til oppgaven. Lager du en tabell, skal systemet legge opp regnearkfunksjoner. Skriver du tekst, skal du ha tilgang til tekstbehandlingsfunksjoner. Begynner du på en illustrasjon, skal grensesnittet legge opp verktøy innen tegning og farger. Man skal arbeide resultatorientert - dokumentorientert - og ikke applikasjonsorientert. Å legge opp verktøy vil ikke si å overlesse med ikoner og verktøylinjer, men å gjøre nødvendig og ønsket funksjonalitet tilgjengelig på en måte som legger færrest mulige bånd på produktiviteten, kreativiteten og kroppen.

Ifølge en anmeldelse lykkes boka i å forklare hvorfor programmer med "begynnermodus" og "ekspertmodus" ikke er enklere å bruke, hvorfor ikoner kan gjøre det vanskeligere enn nødvendig å forstå et brukergrensesnitt, og hvorfor den overdrevne adgangen til skreddersøm i applikasjoner som Excel og Word generelt sett ikke kan betraktes som et skritt mot bedre brukervennlighet.

Utover brukergrensesnittet, stiller Raskin spørsmål ved selve arkitekturen i moderne datasystemer.

- Dagens grafiske brukergrensesnitt, slik vi ser dem i Windows og Macintosh, er bygget på en arkitektur der applikasjoner legges oppe på et operativsystem, og er følgelig forfeilet i utgangspunktet, heter det blant annet i bokas forord.

Raskins ideer er ikke enestående. Undertegnede skrev om norsk forskning i slike systemer for nærmere femten år siden. Hvis emnet interesserer deg, er de mange lenkene fra Raskins hjemmeside å anbefale.

Til toppen