Manuelle opptellinger viser, etter at rundt ti prosent av stemmene er notert, at vinneren blant @-uttaler er "ætt". Krøllalfa kom på annenplass, og alfakrøll på tredje. Bare noen ytterst få sier snabel-a og hundelort.
Av egendefinerte forslag kom følgende inn: krøll, hos, dogturd, tælp, a, skillingsbolle, på, skrumf, dings, kanelbolle, ved, grisehale, nabla, og Uniform Resourch Locator (av ukjente årsaker..).
Og skråstrekens vinner er ikke uventet "slash". Skråstrek kom som nummer to. Noen få sier slask, og ellers sies bare skrå eller strek eller eventuelt foroverstrek.
Punktumet uttales av de aller fleste som "dått". Anslagsvis 90 prosent sier dått om punktum. Ordet punktum kom på annen plass. Ellers er det en del som ikke uttaler punktumet i det hele tatt, de bare tar en pause i setningen, som ellers når man snakker. Andre sier splætt, punkt eller prikk.
Når det gjelder uttalen av denne nettpublikasjonen, sier de fleste digi-no. Digi-enno, digi-dått-enno eller bare digi kom på delt annen plass.
En av våre trofaste lesere, Håkon Styri, opplyser at Norsk Språkråd har standardisert uttalen krøllalfa. Språkrådet kan trøste seg med at denne uttalen kom på annen plass.
Styri, som har engasjert seg sterkt i ulike måter å uttale @ på, forteller videre at våre svenske og danske naboer begge har valgt det langt vakrere
snabel-a. Og at formen "nabla" kommer fra Trondheim. Årsaken var at skriverne skrev @ der hvor terminaler og tastatur hadde de matematiske symbolet
nabla.
- Ellers er det oppsiktsvekkende hvor mange språk som lager dyre- eller matnavn på @. Finnene ser katter i den, tyskerne apekatter, italienerne snegler og grekerne en liten and. På matfronten stiller israelerne opp med strudel og japanerne tenker som alltid fiskemat, skriver Styri i en e-post til digi.no.
Andre former som er hørt er kuruke (som må være typisk norsk) og snabla, som virker som en sammenblanding av nabla og snabel-a.
