Smidig utvikling

Mange har endret standup-møtene på grunn av forskningen til Viktoria

Selv om det strider mot et av grunnprinsippene i Scrum.

Viktoria Stray forsker på teamarbeid innen IT-prosjekter.
Viktoria Stray forsker på teamarbeid innen IT-prosjekter. (Bilde: Harald Brombach)

Selv om det strider mot et av grunnprinsippene i Scrum.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

FORSKNINGSPARKEN (digi.no): Smidig praksis er svært utbredt blant utviklingsteam, ikke minst i Norge. Men ifølge Viktoria Stray, som nylig fikk en stilling som førsteamanuensis hos Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, er mye av metodikken basert på ideer og ikke på empirisk forskning. 

Derfor har Stray tatt for seg nettopp utvikling i team i forbindelse med sin doktorgrad, som hun fullførte i 2014. Spesifikt studerte hun hvordan daglige standupmøter, som er en sentral del av Scrum-rammeverket, egentlig fungerer. 

Konklusjonene av dette ble kort tid etter omtalt i en artikkel i Computerworld. I ettertid mener Stray at det må være mange som har lest nettopp den artikkelen, for veldig mange i Norge har tilsynelatende fulgt rådene hun kommer med der. 

Flyttet tidspunktet

– Jeg opplever at veldig mange endret praksisen etter at jeg foreslo dette for to år siden i artikkelen i Computerworld, sier Stray til digi.no. 

– Mitt hovedbudskap er at standupmøter påvirker mye mer enn mange tror. Det er en god idé, men man må tilpasse det til sitt prosjekt, fortsetter hun. 

I henhold til Scrum skal man ha disse på morgenen. Men ifølge Stray er det mange som er veldig produktive på dette tidspunktet, og som heller vil bruke denne tiden til å jobbe.

– Andre blir stresset over å ha møter tidlig, for eksempel fordi de må rekke å levere barn i barnehagen først, forteller Stray. 

Hun foreslo derfor at standupmøtene heller bør flyttes til tiden før lunsj.

– Da skal man allerede ha et avbrudd. Og så kan teamet gå til lunsj sammen og de kan snakke om temaene som ble tatt opp i møtet under lunsjen. Mange team blir mye mer produktive ved å ha møtene rett ved lunsj i stedet, forteller Stray.

Hun foreslår at team som ennå ikke har vurdert dette, kan ta det opp i retrospektiv, sprintrefleksjonen, om man skal flytte møtet til et annet tidspunkt, for eksempel for en begrenset periode.

Standupmøter påvirker mye mer enn mange tror

Viktoria Stray

–  Kanskje teamet har kjempelyst til å ha det om morgenen. Men da kan man reflektere over dette, og ikke bare gjøre det fordi Scrum sier at man skal gjøre det, forteller Stray.

Mange av dem som har valgt å teste rådet om å flytte møtet, har fortalt Stray at de ikke har flyttet tidspunktet tilbake igjen.

For lange møter

Men det er ikke bare tidspunktet for møtet som vil være avgjørende for hvordan møtene oppleves av teammedlemmene. Varigheten av møtene er en annen viktig faktor. I utgangspunktet skal ikke møtene vare lenger enn 15 minutter.

– I møtene til noen team sto alle, hos andre var det noen som satt – ofte scrummasteren, som også er den som ofte indirekte bestemmer hvor lenge møtene skal vare, forteller Stray, som har observert standup-møtene til tretten team i Norge, Storbritannia, Polen og Malaysia. 

– I møter hvor noen satt, varte møtene 63 prosent lenger. Det kunne være veldig energitappende, påpeker hun.

– Så forskning viser at det er viktig at alle står.

Stray mener at man også kan korte ned på møtene ved å droppe det første av de tre spørsmålene som anses som så viktige i Scrum-metodikken, nemlig det om hva man gjorde i går. 

Det er viktig at alle står

Viktoria Stray

– Det har lett for bare å bli rapportering. Det er så mange andre måter å gjøre dette på med all den teknologien vi har, at man trenger ikke fortelle hva man gjorde i går. For det er bare å sjekke Jira eller hva man bruker. Det er mye mer nyttig å fokusere på hva man har tenkt til å gjøre nå og hva hindrer en i å komme videre, mener Stray. 

Teamstørrelsen

Stray er også interessert i å finne ut hva som er den optimale teamstørrelsen. Hun forteller at det i en bok hun har lest, skrevet av en scrumguru, oppgis at den ideelle størrelsen er 7±2. 

Viktoria Stray foran et kunstverket «Orions belte» utenfor Institutt for informatikk i Forskningsparken.
Viktoria Stray foran et kunstverket «Orions belte» utenfor Institutt for informatikk i Forskningsparken. Bilde: Harald Brombach

– Bakgrunnen for dette tallet er hentet fra psykologi som sier noe om hvor mye et menneske kan huske, altså 7±2. Men denne forbindelsen fra at man kan huske 7±2 til at antallet medlemmer i teamet bør være 7±2, er jo helt ulogisk. Det er ingen sammenheng, mener Stray. 

Hun skal forsøke å finne et bedre svar på hva som er den optimale teamstørrelsen, men mener allerede antallet er lavere, kanskje 5±2.

Dette kan bli en utfordring når man ser på hvordan teamene nå bygges opp. 

Bizdevops

– Da man begynte med smidig begynte man med kryssfunksjonelle team. Man samlet utviklere, testere, interaksjonsdesignere og puttet alle disse inn i samme team. Så har man gått videre, ved å putte drift inn i teamet, altså devops. Andre putter forretningsutviklerne inn i teamet. Da får du bizdev. Og skal du være enda kulere, så er det bizdevops som gjelder. Da putter du både drift og forretningsutvikling inn i teamet, forteller Stray.

– Men hvordan skal dette fungere når den ideelle teamstørrelsen kanskje er 5+-2, spør hun. 

– Det er kjempeutfordrende, så det forsøker jeg også å finne ut. Vi har nylig studert bizdev-team i Storebrand. Hvordan skal du få et standupmøte til å bli interessant for så mange forskjellige roller? Det som er viktig med slike daglige møter, er å dele med teamet sitt og øke det som kalles for «team awareness», slik at alle vet hva de andre gjør, kan utveksle viktig informasjon og løse problemer i fellesskap, mener Stray.

Selvorganisering

Hun trekker også fram viktigheten av selvorganisering i møtene, hvor samtalen går mer på tvers i teamet, framfor at scrummasteren stiller spørsmål til én og én, som da nærmest rapporterer om sin status. 

– Utbyttet for alle som deltar er større når teammedlemmene fokuserer på å dele informasjon med hverandre. Da er det som fortelles mer relevant, alle er mer inkludert og interessert i det som deles, sier Stray.

Negative seniorer

I mai presenterte Stray – sammen med Gunnar Bergersen, også fra Institutt for informatikk, og Nils Brede Moe fra Sintef – en ny undersøkelse blant profesjonelle utviklere som jobber i team.

De som var negative, var eldre og deltar i flere møter hver dag.

Viktoria Stray

74 prosent av disse oppga av de jobber smidig, og blant disse bruker 87 prosent daglige standupmøter. Men også blant de 26 prosentene som ikke jobber smidig, var det en ganske høy andel – 35 prosent – som har daglige standupmøter. 

– Det viser at praksisen har spredt seg også til dem som sier at de ikke driver smidig, forteller Stray. 

I undersøkelsen fant forskerne også ut at teammedlemmene som deltar på standupmøter, i gjennomsnitt stiller seg ganske nøytralt til verdien av disse møtene. Stray skal derfor ha sammenlignet de som var negative og de som var positive, for å se hva som karakteriserer de to ulike gruppene. 

– De som var negative, var eldre og deltar i flere møter hver dag. Dette indikerer at disse i større grad er seniorer. Juniorene føler oftere at de får utbytte av standupmøtene, sier Stray. 

Årsaken?

En mulig årsak til dette, ifølge Stray, er at juniorene kanskje jobber med ting som er enklere å forklare og få hjelp til under møtene, mens seniorene kanskje sitter med mer komplekse problemer som det det kanskje ikke er så enkle å forklare for de andre i teamet på daglig basis. Det kan også være at seniorene allerede vet hva som foregår i teamet og ikke får så mye ny informasjon i møtet. 

Utviklerne ble også bedt om å vurdere sine egne programmeringsferdigheter og sammenligne dem med ferdighetene til de andre i teamet. 

De som var positive til de daglige standupmøtene vurderte i gjennomsnitt seg selv lavere enn de som var negative.

Samtidig vurderte utviklerne som var negative til møtene i gjennomsnitt de andre teammedlemmenes ferdigheter som lavere enn sine egne. Mens de som var positive vurderte ferdighetene til resten av teamet som høyere enn sine egne.

Igjen indikerer dette ifølge Stray at seniorene er mest negative, og juniorene er mest positive, til standupmøtene.

– Kanskje seniorene blir mer positive til daglige standupmøter dersom de tenker på hvor verdifulle møtene er for teamet som helhet, foreslår Stray.

Et annet funn var at de som jobbet i større team i gjennomsnitt var mer negative til standupmøter enn det som var tilfellet for dem som var positive. Spesielt var team med over 12 medlemmer mer negative.

–  Det er derfor ekstra viktig at store team vurderer om de skal ha daglige standupmøter og hvordan de kan tilpasse praksisen slik at den gir verdi for alle, avslutter hun.

Referanser:

Stray  V., Moe N.B., Bergersen G.R. Are Daily Stand-up Meetings Valuable? A Survey of Developers in Software Teams. Agile Processes in Software Engineering and Extreme Programming. XP 2017, vol 283. Springer, Cham (2017)

Stray, V., Sjøberg, D., Dybå, T.: The daily stand-up meeting: a grounded theory study. Journal of Systems and Software. 114, 101–124 (2016)

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen