mobil

- Mange ledige frekvenser i Norge

PT mener det er sannsynlig at det kan bli debatt om 700-båndet om noen år.

Underdirektør John Eivind Velure regner med at antallet mobilfrekvenser kan vokse med over 30 prosent i løpet av får år.
Underdirektør John Eivind Velure regner med at antallet mobilfrekvenser kan vokse med over 30 prosent i løpet av får år.

Mens EU-parlamentet, Sverige og Storbritannia diskuterer hvor mange hundre megahertz spektrum de kan frigjøre til mobilt bredbånd innen 2015, er det ledige frekvenser i Norge som blant annet kan brukes til wimax og LTE:

- Frekvensene mellom 3600 MHz og 3800 MHz er ledige. Der venter vi på søknader. Samtidig pågår det en harmoniseringsprosess i Europa (i European Conference of Postal and Telecommunications Administrations, CEPT, red. anm.) for blant annet å komme frem til en felles kanalplan for dette båndet. Denne prosessen forventes ferdig i sommer. I likhet med frekvensene mellom 3400 og 3600 MHz kan disse brukes til både wimax og LTE. Grunnet kort rekkevidde er frekvensene mest interessante for utbygging i tett befolkede områder, der behovet for kapasitet er størst, sier seksjonssjef John-Eivind Velure i Post- og teletilsynet (PT).

Må holde av frekvenser til andre formål Velure leder seksjonen som har ansvaret for den langsiktige forvaltningen av norske frekvensressurser. Seksjonen har også ansvaret for den daglige oppfølgingen av frekvenstillatelser for offentlige mobile systemer (GSM, UMTS), satellittsystemer og alle radiostasjoner for forskning og militære formål.

Det er ikke bare-bare å frigjøre hundrevis av megahertz med spektrum til mobilt bredbånd, ifølge Velure. For det første er mange av disse frekvensene i bruk i dag. For det andre kan man ikke allokere alle frekvensressurser til mobilkommunikasjon. Det må være ressurser igjen også til andre tjenester som for eksempel nødkommunikasjon, militære formål og kringkasting.

Attraktive frekvenser i spill Blant de frekvensene som er mest attraktive for mobiloperatørene, er frekvensene i båndet rett under den digitale dividenden, altså frekvensene fra 790 MHz og nedover, også kalt 700-båndet. Disse har lang rekkevidde og egner seg godt til mobilt bredbånd. Også FM-båndet vil bli ledig den dagen signalene skrus av.

Per i dag brukes frekvensene i 700-båndet til kringkasting (digital-TV). Det har kommet forslag om å allokere disse eller deler av disse frekvensene til mobilt bredbånd. Dette er ifølge Velure en prosess som går i FN-organet International Telecommunication Union. Det foreligger allerede forslag om at dette blir satt på agendaen under neste radiokonferanse i 2015.

- Dette er en prosess vi følger tett, og et frekvensbånd som er meget viktig. Det er viktig for kringkasterne å ha nok kapasitet. Ingen avgjørelser er tatt, men det kommer til å bli en diskusjon om hvorvidt en større del av kringkastingsbåndet kan tas i bruk til andre ting, sier Velure.

Kan bli bundet av EU-vedtak Det er ennå ikke klart om prosessen med EUs felles program for forvaltning av spektrum vil lede fram til et styringsverktøy for regulatører eller et bindende vedtak. Dersom det blir et bindende vedtak, vil dette også binde norske myndigheter gjennom EØS-avtalen. Velure har forståelse for forslaget om å la parter som frigjør spektrum få dekket sine utgifter gjennom auksjonsinntektene. Dette er imidlertid ikke noe PT har tatt stilling til.

I Sverige har Post- och telestyrelsen vedtatt å innføre en frekvensavgift for å gjøre det ulønnsomt for operatører å sitte på ubrukt spektrum. I Norge er dette en politisk beslutning som hører inn under Samferdselsdepartementet. Departementet krever inn avgift for bånd som brukes til offentlig mobilkommunikasjon, men det er for eksempel ikke avgift på de frekvensene som i dag brukes til wimax.

- Vi har valgt å tildele frekvenser via auksjon fordi vi tror at den med høyest betalingsvilje er den som vil utnytte frekvensene best. Samtidig er auksjon den tildelingsformen som best tilfredsstiller kravet om objektivitet i utvelgelsesprosessen.

Utelukker ikke inngrep Velure kan imidlertid ikke utelukke verken fremtidig regulering eller unntak fra auksjonsprinsippet for å sikre at mindre aktører slipper til. Dette er imidlertid primært en politisk beslutning.

- Vi har likevel våre virkemidler for å forhindre at spektrum ikke tas i bruk, for eksempel frekvenstak ved auksjoner. Vi er restriktive med å bruke disse, fordi vi ikke ønsker å legge oss for mye opp i operatørenes forretningsplaner. Å avgjøre om frekvenser er tatt i bruk er også et definisjonsspørsmål, noe som vil stille svært høye krav til formuleringen av eventuelle krav. Dersom det utarter med at selskaper kun skaffer seg frekvenser for å stenge andre ute, har vi likevel våre ris bak speilet, sier Velure.

Powered by Labrador CMS