Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. (Bilde: Scanpix)

I gang med en stor verveoffensiv i IT-bransjen

El og IT Forbundet er i gang med en stor verveoffensiv i IT-bransjen. Målet er 20 nye tariffavtaler og 1 500 nye medlemmer i løpet av en treårsperiode som startet i februar 2016. 

Prosjektet startet med Oslo og Akershus, men ble nylig utvidet til å gjelde hele landet. 

Bransjen er i endring

– Dette er en del av en offensiv LO kjører i store deler av servicesektoren, og er derfor en del av en større kampanje. Vi ser det er et stadig større behov for mer organiserte forhold i IT-bransjen. Det skyldes blant annet betydelig nedbemanninger i hele sektoren som følge av næringspolitiske endringer, og stadig mer tjenesteutsetting, sier Jan Olav Andersen til digi.no.

Han er forbundsleder i EL og IT Forbundet, og mener at ansatte i IT-bransjen også trenger beskyttelse i arbeidslivet i form av å være en del av et større fellesskap. 

– Om vi skal sikre oss en sterk og levedyktig bransje fremover, er vi avhengige av at folk organiserer seg. Det bidrar til skikkelig rammebetingelser for alle, sammenfatter han.

164 nye medlemmer siden februar

I forbindelse med kampanjen har EL og IT Forbundet ansatt en egen prosjektsekretær som er ute hos bedriftene og snakker med de ansatte. Så langt har fagforeningen vervet 164 nye medlemmer.

Målsetningen er blant annet å sørge for en høyere organiseringsgrad som på sikt gjør bransjen sterkere, da får vi et styrket samarbeid mellom ansatte og ledelse, mener fagforeningen. 

(artikkelen fortsetter under) 

Jan Olav Andersen er forbundsleder i El og IT Forbundet. Han sier at fagforeningen er i gang med en stor verveoffensiv i IT-bransjen for å sikre flere ansatte kollektive rettigheter.
Jan Olav Andersen er forbundsleder i El og IT Forbundet. Han sier at fagforeningen er i gang med en stor verveoffensiv i IT-bransjen for å sikre flere ansatte kollektive rettigheter. Foto: El og it

 – Det er viktig å informere de ansatte i IT-bransjen om at fagforeningen også er relevant for dem. I de siste årene har vi vært inne i en lang periode der ansatte fort kan snu seg rundt og få jobb et annet sted. Samtidig har de hatt mulighet til å kreve høy lønn og gode vilkår. Nå går det mot dårligere tider også i IT-bransjen, sier prosjektsekretær Geir Aasen i EL og IT forbundet til digi.no.

Kollektive forhandlinger

Ifølge ham er fagforeningene et godt alternativ til å stå alene i arbeidslivet.

Er du medlem er du nemlig sikret gode kollektive lønnsforhandlinger. Du får også tilgang til flere støtteordninger om du først skulle stå der uten jobb. 

Tillitsvalgte på arbeidsplassene kan for eksempel be om å få lønnsstatistikker på huset, og dermed jevne ut forskjellene for de som tjener veldig mye mindre enn andre i samme stilling. 

Kan forhandle også individuelt

Arbeidsgiver har dermed ikke mulighet til å sette seg på bakbeina og si at de ikke har råd til å gi de ansatte den lønnen de fortjener. 

– Dermed kan ansatte som tjener svært dårlig i dag gå opp i lønn bare ved hjelp av å få på plass en lokal tariff, sier Aasen 

Ifølge ham betyr ikke en kollektiv avtale at man ikke kan forhandle frem individuelle avtaler. 

– Nei, en tariff sikrer bare at den ansatte får en fornuftig grunnlønn. Alle ansatte kan forhandle seg frem til bonusordninger eller tillegg som tar høyde for hva slags ekspertise de sitter på. Forskjellige ansatte har selvfølgelig variert erfaring og ekspertise. Det kan blant annet gå på skolering, sertifisering eller kursing som bør påvirke lønnen i positiv retning. 

Kveldstillegg

Som organisert får du tilgang til flere rettigheter som er forhandlet frem på arbeidsplassen gjennom den samme tariffavtalen. 

Den kollektive avtalen regulerer nemlig også arbeidslivet utover det som står i arbeidsmiljøloven. 

– Vi får på plass et sett med spilleregler som sier noe om hvordan for eksempel nedbemanninger, permisjoner, lønn og regler for overtid skal utarbeides. I dag er det mange som ikke får kompensasjon for merarbeid for eksempel, sier Aasen. 

Ifølge ham sørger en kollektiv avtale på arbeidsplassen sikrere forhold for de ansatte. Lønn kan for eksempel være mer enn vanlig timelønn. Er du organisert får du for eksempel kvelds-, natt- eller helgetillegg når du jobber utover normal arbeidstid.

(artikkelen fortsetter under) 

Geir Aasen er nylig ansatt som prosjektsekretær i El og IT Forbundet. Han skal prøve å verve 1 500 nye medlemmer i løpet av en treårsperiode.
Geir Aasen er nylig ansatt som prosjektsekretær i El og IT Forbundet. Han skal prøve å verve 1 500 nye medlemmer i løpet av en treårsperiode. Foto: El og it

Tillitsvalgt kan hjelpe deg

Du får også en tillitsvalgt som du kan forholde deg til om noe skulle skje. Vedkommende kan svare på ulike spørsmål om dine rettigheter på arbeidsplassen. 

Denne personen kurses lokalt av forbundet. Arbeidstaker kan også henvende seg til de lokale representantene hos EL og IT forbundet hvis det er noe du lurer på i forhold til ulike prosesser på arbeidsplassen.

For å være en del av en fagforening må du betale kontingent. I EL og IT Forbundet er denne satsen på 1,2 prosent før skatt. 

Fungerer som en forsikring

Mange kvier seg derfor for å melde seg inn. 

– Du kan se på fagforeningskontingenten som en bilforsikring. Det koster penger å ha det, og det er ikke ofte at du har behov for å benytte deg av tilbudet. Men når du først sitter der, er det veldig greit å ha betalt, sier prosjektsekretæren og forsetter:

– Dessverre er det mange som jobber innenfor IT som tror at fagforeningene ikke er relevante for dem. Men så er det nå engang sånn at de som jobber i denne bransjen støter på de samme utfordringene som alle andre. Det er press på lønn, lønnsutvikling, arbeidsvilkår, produksjon og effektivisering. Dette er ting du kan gjøre noe med som medlem av en fagforening.

Advokathjelp om noe skulle skje

Kontingenten du betaler er altså med på å finansiere kursing av tillitsvalgte, og for å ha ansatte på plass sentralt i EL og IT Forbundet.

Ifølge Aasen går alle pengene som kommer inn til foreningen tilbake til medlemmene. 

– Ender du opp i en lei situasjon med arbeidsgiver får du hjelp av advokater. Der hvor det er lokale klubber er det ofte de tillitsvalgte som bistår de ansatte. Skulle den tillitsvalgte få en problemstilling de ikke har vært borti før, får de for eksempel hjelp av en advokat sentralt. Det blir fort mye billigere enn å skaffe egen advokat når du sitter der i en vanskelig situasjon, mener Aasen. 

Professor i samfunnsøkonomi Rolf Brunstad ved Norges handelshøyskole er ekspert på makro- og næringsøkonomi. 

 

Rolf Brunstad er professor ved NHH. Han mener at fagforeningene fungerer som en god forsikringsordning for arbeidstakere.
Rolf Brunstad er professor ved NHH. Han mener at fagforeningene fungerer som en god forsikringsordning for arbeidstakere. Foto: Helge Skodvin

NHH-professor det kan være lurt å melde seg inn

Han er enig med Aasen om at fagforeningene funger som en forsikringsordning for arbeidstakeren.

– Å være medlem av en fagforening er et spørsmål om sikkerhet. Det å ha noen som taler ens sak er en viktig del av dette. Denne sikkerheten får du når du er en del av de kollektive avtalene som disse bygger opp. 

Han maner at arbeidstakere får uvurderlig hjelp i from av juridisk assistanse om en konflikt med arbeidsgiver først skulle spinne ut av proposisjoner. 

– I tidene vi går inn i nå er det en god forsikring. Det blir stadig flere midlertidige ansettelser og vi ser at flere og flere bedrifter nedbemanner for å effektivisere driften.

Er du for kollektiv trygghet?

– Tryggheten for enkeltindividet er mindre enn den var før. Jeg ville tenkt på min egen sikkerhet oppe i alt dette, og jeg tror fagforeningen er en forsikring som kan ha stor betydning for ansatte nå, argumenterer han.

Brunstad kan tenke seg at fagforeningskontingenten er noe mange helst kunne klart seg foruten.

– Dette er også et politisk spørsmål. Er du for kollektive ordninger, eller er du det ikke? Om du er for private løsninger, står du også alene om noe går galt, oppsummerer han. 

Kommentarer (19)

Kommentarer (19)
Til toppen