JUSS OG SAMFUNN

Mange utfordringer med nye toppdomener

Advokat Nils Arne Grønlie oppfordrer norske selskaper til å være på vakt.

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
23. juni 2011 - 14:40

ICANN kunngjorde denne uken at organisasjon vil åpne for langt flere generiske toppnivådomener enn de 22 som finnes i dag. I teorien kan alle selskaper og organisasjoner søke om å få bestyre et eller flere generiske toppnivådomener, men det er en del betingelser knyttet til ordningene som vil begrenset dette.

Likevel, ICANN regner med at det innen 2013 vil finnes flere hundre nye, generiske toppnivådomener. Tildelingen av domenenavn under hvert toppnivådomene vil bestyres av eieren av toppnivådomenet, og reglene og håndhevelsen disse vil kunne variere.

For mange aktører finnes det en markedsverdi i å tilby en nettadresse som ligger nær opp til adressen til kjente merkenavn. Dette kan gi mer besøk til nettstedet når de besøkende har forvekslet navnene eller begått en tastefeil i adressefeltet. I andre tilfeller har lokale aktører skyndet seg med å registrere nasjonale domenenavn basert på navnene til sterkt voksende, utenlandske aktører, som ennå ikke har fått sørget for merkevarebeskyttelse og domeneregistrering i alle land. Et kjent eksempel fra Norge er tvisten om google.no, hvor domenenavnet ble benyttet av selskapet SMSFUN, som benyttet domenenavnet på et nettsted som solgte solbriller. Google vant saken etter to runder i rettssystemet. Dette skyldes blant annet at selskapet hadde registrert varemerket Google i Norge før SMSFUN registrerte google.no.

Med den nye ordningen vil det for eksempel kunne være mulig for noen å registrere toppnivådomenet .apples. Det er trolig ikke noe i veien for dette. apples.com finnes allerede, selv om det ikke brukes til noe særlig. På samme måte er det heller ikke noe i veien for at andre enn Apple registrerer phones.com. Også dette domenet finnes allerede, og brukes av en nettbutikk som selger mobiltelefoner.

Hvis derimot noen registrerer kombinasjoner av ord og uttrykk som til sammen øker forvekslingsfaren med et varemerke, i forhold til om de sto alene, vil forholdet kunne være et annet, ifølge Nils Arne Grønlie, partner i Advokatfirma DLA Piper Norway. Han mener at slike kombinasjoner raskere kan bli en overtredelse.

Grønlie spesialiserer seg på immateriell eiendom og teknologi.

Nils Arne Grønlie er juridisk ekspert innen immateriell eiendom og teknologi. <i>Bilde: Advokatfirma DLA Piper Norway</i>
Nils Arne Grønlie er juridisk ekspert innen immateriell eiendom og teknologi. Bilde: Advokatfirma DLA Piper Norway

Til digi.no forteller Grønlie at frislippet av toppnivådomener skiller seg fra tidligere ordninger på flere måter. Det ene er prisen på inngangsbilletten.

– Det er ikke vanskelig å se for seg at dette vil kunne «privatisere» Internett ytterligere da store internasjonale selskaper kan få enerett på slike domener, sier Grønlie.

– Selv om den innledendesøknadsavgiften er 185 000 dollar, og de årlige vedlikeholdsavgiftene er 25 000 dollar, er det kommentatorer som mener at totalkost på registrering vil komme nærmere halv million dollar. Årsaken til dette er at man må dokumentere finansiell soliditet i forhold til å kunne etablere og administrere et sikkert og stabilt gTLD-register (generic Top Level Domain, red. anm.). Man må også gi visse opplysninger om styre, aksjonærer, med videre, samt en forretningsplan som angir operasjonelle detaljer i forhold til å vedlikeholde sitt register, forteller Grønlie.

Han mener det derimot ikke ser ut til å være noen krav knyttet til å dokumentere varemerkerettigheter til domenet som søkes registrert.

– Selv om man ikke planlegger å sikre seg et slikt domene, er det derfor uansett viktig å følge med og eventuelt inngi innsigelser dersom en «cybersquatter» ønsker å ta for eksempel .statoil eller .telenor, sier Grønlie.

Grønlie mener at det ikke bare er bruk av varemerket suffikset som er en aktuell problemstilling.

– Man også kan tenke seg generiske suffiks som kan gi uante muligheter, for eksempel .books, .lawfirm, .outsourcing eller .people. Mulighetene blir mange når man kan kombinere produktnavn, brands og generiske ord og uttrykk. Kombinasjonsmulighetene øker og dette bidrar til å øke mangfoldet, mulighetene og konkurransen i visse markeder. I kjølvannet vil man nok se flere tvister knyttet til varemerkerettigheter, rett og slett fordi det blir flere kombinasjonsmuligheter og risiko for å trå feil, sier Grønlie.

I forbindelse med den nye ordningen er det ifølge Grønlie åpnet for at tredjeparter kan inngi innsigelser for i kunne ivareta varemerkerettigheter.

–Søknader blir publisert, og deretter er det en periode på noen måneder hvor man kan inngi innsigelser («objections») til søknaden. Det vil være en tvisteløsningsmekanisme, og slik jeg forstår dette, vil innsigelser avgjøres under WIPO-reglene for «New gTLD Dispute Resolution».

Grønlie oppfordrer alle norske selskaper til å være på vakt, og å følge med på om noen søker på selskapets merkenavn eller lignende navn. Han beskriver frislippet av toppnivådomener er som «en ny vegg der man kan henge opp sin reklameplakat». Det gjelder at ingen tar din plass på veggen. Når plakaten først er oppe, er det langt lengre, dyrere og mer komplisert juridisk prosess å få plakaten ned igjen.

– Beskyttelsesmekanismer for det andre nivået i domenet ser ut til å være opp til rettighetshaveren for toppnivådomenet, men det virker som om man stiller krav om at rettighetshaver må tilby en tvisteløsninsgmekanisme, sier Grønlie.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA

På spørsmål om han ser noen fordeler med den nye ordningen, svarer Grønlie ordningen gir en mulighet til å skape en tilværelse under en paraplymerkevare.

– Videre vil det sannsynligvis være en fordel å være først ute i visse bransjer. Det kan også være et defensivt trekk å vise styrke i et bestemt bransjesegment, dersom man tar et generisk utrykk, for eksempel .shampoo.

– Det kan gi en viss beskyttelse mot «cybersquatting» dersom man klarer å etablere et inntrykk overfor forbrukere, at all offisiell kommunikasjon knyttet til en merkevare ligger under det nye domenet. Det vil også kunne bli lettere for globale selskaper å administrere domeneporteføljen. Hvorvidt dette vil fortrenge ccTLD (nasjonale toppnivådomener, red. adm.) eller andre domenekategorier, gjenstår å se, sier Grønlie.

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra