Mange vil ikke bli toppsjef

Næringslivsledere vegrer seg for toppsjefsjobben, og IT-bransjen er ingen unntak.

Ny undersøkelse fra kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller viser at seks av ti europeiske næringslivsledere ikke vil bli toppsjef.

Den globale undersøkelsen er gjort i samarbeid med the Economist Intelligence Unit. Motforestillingene mot å bli toppleder står sterkest i Nord-Amerika og Europa, hvor henholdsvis 64 og 60 prosent ville takket nei til et tilbud om å bli toppleder.

Den klart viktigste årsaken til ikke å ville bli toppleder er den store arbeidsbelastningen som følger med jobben og manglende mulighet til å balansere jobb og fritid.

Prosjektleder Fredrik Syversen i IKT-Norge tror at IT-bransjen opplever det på samme måte.

- Man skal være skrudd sammen på en spesiell måte for å kunne leder mange hundre mennesker i et såpass kompleks og raskt skiftende teknologimiljø som IT-bransjen, mener Syversen.

Om ikke en nødvendighet, tror Syversen det er en stor fordel å kjenne IT-bransjen og ha jobbet der i noen år.

Å komme som 45-åring fra Freia eller en annen næring over til IT-bransjen, kan være uheldig mener han. Dette spesielt fordi nettverksbiten og relasjoner er ekstremt viktig og topplederen har gått glipp av mye informasjon underveis.

Da Arne A. Jensen ble satt som toppsjef i et allerede skadeskutt Ementor (tidligere Eterra) i 2000, var det mye som talte i mot. Selv om Ementor fortsatt sliter, tror Syversen av den nye toppsjefen Jo Lunder med lang erfaring fra Telenor lettere kan ta dramatiske grep og vinne tillit hos analytikere.

Norske IT-bedrifter er ellers preget av grundervirksomhet, der grunderen ofte er toppsjefen. Dette gjelder både for Superoffice, Mammut og Software Innovation.

- Her får toppsjefen et helt annet forhold til sin bedrift ettersom dette ofte blir hans baby og livskall, sier Syversen til digi.no.

- Toppsjefer skal jobbe sinnsykt mye, og det er ikke mange å velge mellom. Det kan fort bli stolleken som avgjør her, tilføyer han.

Til toppen