Manglende styring med helsemilliarder

Digitaliseringen av Helse-Norge er i full gang, men viktige planer synes å mangle, mener ErgoGroup.

Det er ikke så lett å få øye på, men Norges etter alt å dømme største IT-prosjekt for tiden er en massiv satsing på IT i helsevesenet.

Målet er et helsevesen som har kvittet seg med papir og lagre, og utveksle all informasjon og bilder digitalt. Dette skal gi mer helse for hver krone og større fleksibiltet. Men selv om prosjektet er initiert av Helsedepartementet, er det lite sentral styring, ingen absolutte frister og - viktigst av alt - ikke noe totalbudsjett. Men det er hevet over tvil at det vil gå med milliarder før man er i mål - det jobber 100.000 ansatte bare på sykehusene og det langt mindre omfattende Golf-prosjektet i Forsvaret har et budsjett på over en milliard.

I et tregt IT-marked er digitalisering av helsevesenet gode nyheter for IT-bransjen, men flere store leverandører er kritiske til måten prosjektet er organisert på. Tidligere har IBM Norge overfor digi.no hevdet at satsningen er for desentralisert, noe som trolig øker prisen og kompleksisteten.

    Les også:

At sykehus, apotek-kjeder og de fem helseregionene inngår kontrakter uten koordinering, skaper et inntrykk av et kommende integreringskaos. Bare på pasientsystemer har tre store leverandører, Siemens, Tieto/Enator og Dips, kapret hver sine kunder.

I tillegg tilbyr store selskaper som IBM, Accenture, Ernst & Young, Ementor og Ergo Group konsulent- og driftstjenester. Flere kilder påpeker overfor digi.no at EDB Business Partner er underlig fraværende i helsemarkedet.

Nå utdyper IT-giganten Ergo Group IBMs kritikk: Jakob van der Hagen, Ergo Groups sjef for satsningen i helsemarkedet, mener det er et umiddelbart behov for mer samordning.

- I utgangspunktet mener vi at begrenset sentral styring og et manglende totalbudsjett faktisk er en fordel. Det er den enkelte region og det enkelte sykehus som selv bør få bestemme hva de skal investere - ut i fra besparingspotensial i stedet for at man bare bevilger store summer uten behovsprøving, sier van der Hagen til digi.no

Men, påpeker han, flere elementer av samordning skulle vært på plass, men synes å være fraværende.

- Hver av de fem helseregionene utfører alle de samme utredningsprosjektene, hver for seg. Dette er dyrt. Man burde ha fordelt jobbene og for eksempel latt et Helse Sør (sykehusene på Sørlandet) utarbeidet spesifikasjonen for sikkerhet på arbeidsstasjonene, mener Ergo-sjefen.

Han mener dessuten at helsevesenet er altfor detaljfokusert.

- Helsevesenet burde overlate mer til leverandørene som jo jobber med å bygge systemer. Det nasjonale helsenettet som skal binde helseregionene og kommunene sammen er et eksempel. I stedet for å kjøpe vanlig IP-nett-kapasitet fra for eksempel Telenor, har man detaljspesifisert og fått bygget egnenettverk. Dette er unødvendig, mener van der Hagen.

På flere punkter er han også enig med IBM om behovet for økt sentralisering.

- Flere systemer, som lønn og personaladministrasjon, burde vært sentralisert hos én helseregion og tilbudt de andre. Regler for lønn og skatt varierer jo ikke fra sykehus til sykehus, påpeker Ergo-sjefen.

Mange store offentlige IT-prosjekter har blitt svært dyre eller feilet totalt. Van der Hagen peker på at IT-satsningen i Helsevesenet også har store risikomomenter.

- Satsningen kommer samtidig med flere andre store endringer, blant annet innføringen av fritt sykehusvalg. Ambisjonsnivået er høyt og det stiller store krav til ledelsen. Dette er en av grunnene til at man bør kjøpe flere ferdige totaltjenester i stedet for å utarbeide detaljspesifikasjoner og bygge systemer selv.

Ergo-sjefen påpeker også en annen mangel på sentral styring som truer med å øke redusere effekten av digitaliseringen i helsevesenet.

- Når det enkelte sykehus er rustet opp med elektronisk pasientjournal og koblet sammen med andre sykehus i regionen, er neste trinn sammenkobling av helseregionene. Mye tyder på at det da vil bli dyrt å integrere alle de forskjellige pasientsystemene. Planleggingen av dette bør starte nå. Vi mener det hadde vært billigere og enklere å lage en sentral løsning for utveksling av pasientinformasjon - etter samme modell som for eksempel bankene har i BBS - enn at hver region skal integrere seg mot de fire andre, mener van der Hagen.

Til toppen