Noen fascineres så dypt av dette at de også i voksen alder tilbringer tid med å pleie Barbie-samlingen, omgås med andre Barbie-fans og delta i Barbie- look-alike contests. At det finnes en bråte Barbie fan-sider på nettet er derfor heller ingen stor overraskelse.
Men det som var en overraskelse, var at jeg nettopp slumpet innom en fanside som ikke var viet Barbie, men derimot hennes evige livsledsager i Candy Color Dreamland: Ken.
Og Ken fortjener faktisk litt anerkjennelse og oppmerksomhet etter alle disse årene. Som en annen Larry Fortensky til Barbies Liz Taylor, har han helt fra starten vært dømt til et liv i skyggen av sin celebre partner. (Såvidt jeg kan huske, var den eneste grunnen til å eie en Ken at du kunne kle av begge dukkene og legge dem oppå hverandre...)
Men noen har altså endelig tatt seg tid til å løfte Ken frem fra glemselen, ut fra Barbies skygge og opp i rampelyset. Og der gjør han en riktig så stilig figur. Fra smokingkledde First Ken i 1961 til Millennium Ken (hva ellers?) har han vært blant annet Mod Ken, Super Star Ken, Disco Ken og Baywatch Ken - for bare å nevne noen få.
Og det verste er at dette faktisk er et nettsted å la seg fjetre av. Fordi du - hvis du føler deg i det analytiske hjørnet - faktisk kan spore mannsrollens utvikling de siste tredve årene gjennom denne dukkens stadige transformasjoner. I hvert fall mannsrollen slik amerikanerne ser den - det vil si mannen som halvt TV-evangelist og halvt Budweiser-reklame. Mannen som fønet-stylet-flanellskjorte-og-Levis kreasjon. Mannen som pappfigur. Eller for å si det rett ut: Mannen som dukke.
Si meg dine idealer, og jeg skal si deg hvem du er! Derfor er dette nettstedet intet mindre enn et kulturhistorisk funn.
(Og heldigvis finnes det i virkeligheten like få Ken-menn som det finnes Barbie-kvinner. - Idealer er vel og bra, men personlig foretrekker jeg den levende, individuelle ufullkommenhet!)
