En mann i 40-årene skal ha lurt til seg over 800 millioner kroner fra Facebook og Google i løpet av en toårsperiode. CEO-svindel er også utbredt i Norge. Over 200 bedrifter har til sammen blitt svindlet for rundt 300 millioner kroner i 2016.
En mann i 40-årene skal ha lurt til seg over 800 millioner kroner fra Facebook og Google i løpet av en toårsperiode. CEO-svindel er også utbredt i Norge. Over 200 bedrifter har til sammen blitt svindlet for rundt 300 millioner kroner i 2016. (Bilde: NTB Scanpix)

Mann i 40-årene lurte til seg over 800 milloner fra Facebook og Google. Ferske tall viser at trenden er økende også i Norge

Ved hjelp av godt gammeldags nettfiske skal en mann i 40-årene ha lurt til seg 100 millioner dollar fra Google og Facebook. Det skriver Fortune.

Mannen nekter straffeskyld. 

Ifølge tiltalen har mannen fra Litauen sendt gigantene falske regninger fra maskinvareleverandøren Quanta Computer.

850 millioner kroner

I løpet av en toårsperiode skal han ha lurt til seg millionbeløp fra Facebook og Google ved hjelp av de falske fakturaene. 

Svindelen ble ikke oppdaget før mannen hadde klart å lure til seg rundt 850 millioner kroner fra regnskapskontorene til de to gigantene

Dette er nok et klassisk eksempel på CEO-svindel eller direktørsvindel, som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) begge har advart mot tidligere.

Nordmenn er svindlet for 300 millioner i 2016

Ifølge ferske tall fra Finanstilsynet har norske selskaper blitt svindlet for rundt 300 millioner kroner i 2016.

Gjennomsnittlig tap per sak er på 1,3 millioner kroner. Totalt er det innrapportert 214 slike saker i Norge i fjor.

Peggy S. Heie er direktør i NorSIS. Hun forklarer at det ikke er tilfeldig hvem som mottar slike svindelforsøk, og heller ikke hvem avsenderen blir fremstilt som.

Peggy Heie i NorSIS.
Peggy Heie i NorSIS. Foto: Jan Tore ¯verstad

– Bedriftene blir nøye kartlagt på forhånd for å avdekke hvem som har betalingsfullmakter. Vi har hørt om tilfeller hvor de går på nyansatte i bedriften, og de finner ut når sjefen er på ferie eller kurs. Det er også eksempler på falsk mailutveksling med bedriftens norske bank, forklarte Heie til digi.no tidligere i år.

Kartlegger bedriftene ned til minste detalj

Forretningsforbindelser, oversikt over ansatte og deres funksjoner i bedriften, helt ned til hvordan de signerer epost, er noe av det svindlerne kan finne på å kartlegge.

Dette bruker de mye tid på, og akkurat denne kartleggingsfasen kan det ikke være et program som utfører. NorSIS-direktøren mener svindelforsøkene kan være svært avanserte.

– Bortsett fra at norsken kan være knotete har vi sett forsøk hvor man ordlegger seg akkurat slik personen de utgir seg for å være, ville ha gjort. Noen forsøk er lett gjennomskuelige, men det er også mer avanserte forsøk, egentlig på alle nivåer, sier Heie.

Har plassert pengene i flere banker

 

Råd mot direktørsvindel / CEO-fraud

  • Epost eller SMS hvor du blir bedt om å overføre penger kan være svindelforsøk.
  • Les slike meldinger nøye. Se etter unormale elementer. Dette kan være manipulerte fra-felt og svar-felt, eller bruk av .com-domene i stedet for .no.
  • Epost formulert med en fremtoning i retning av tillit, trussel eller fristelser er også kjente tegn på svindelforsøk.
  • Se godt på og kontroller betalingsinformasjon og/eller faktura mot tidligere transaksjoner.
  • Ledelsen bør informere sine økonomimedarbeidere på forhånd, hvis de vet at det er aktuelt med raske pengeoverføringer i tiden som kommer.
  • Hvis du som økonomimedarbeider mottar epost fra sjefen om å overføre penger, så send sjefen en SMS hvor du ber om at overføringen bekreftes. Eller ring.
  • Dersom transaksjonen allerede er gjennomført og du er lurt bør du umiddelbart ringe banken og varsle om hendelsen.
  • Anmeld også saken til politiet.

(Kilde: Nettvett.no) 

Ifølge Fortune skal den svindeltiltalte litaueren ha plassert Google- og Facebook-pengene i banker rundt om i hele Øst-Europa. 

Den amerikanske avisen skriver videre at Google og Facebook skal ha lyktes med å få tilbake deler av beløpet. 

Mannen i 40-årene kjemper nå mot en utleveringsordre fra USA. Litauernes advokat hevder nemlig at mannen ikke kommer til å få gjennomført en rettferdig sak i rettssalene over dammen.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen