Markedsmodeller for åpen kildekode

Åpen kildekode og åpne standarder fremmer konkurranse og innovasjon innen IT.

Åpen kildekode og åpne standarder fremmer, og ikke hemmer, konkurranse og innovasjon i IT-bransjen.

Bruk av åpen kildekode får stadig større utbredelse, samtidig synes jeg det er liten forståelse for hvilken markedsmessig betydning åpen kildekode har. Mange oppfatter åpen kildekode som å være i direkte konkurranse med tilsvarende proprietære (og dyre) produkter. Hvis bare brukerne kunne erstatte Microsofts operativsystem med Linux, ville det tjene både forbrukerne og konkurransen, er omkvedet. Forbrukerne og bedriftene vil spare kostnader ved at programvaren er gratis, samtidig som konkurransen og innovasjonstakten i bransjen vil øke, er argumentasjonen.

Den første antagelsen er tvilsom: Det er slett ikke sikkert at det blir billigere å bruke Linux fremfor Windows. At konkurransen og innovasjonstakten i bransjen vil øke, er nok mer sannsynlig. Men da er det viktig å forstå hvorfor dette vil skje. De viktigste elementene er disse:

  • Åpen kildekode bidrar til at det totale IT-markedet vokser
  • Det flytter IT-aktørenes verdiskapning oppover i verdikjeden

For å begrunne disse antagelsene må vi se på utviklingen av ”åpen kildekode” ut i fra et forretnings- og markedsmessig perspektiv, og ikke ut i fra et teknologisk eller ideologisk perspektiv slik det ofte gjøres.

  1. For det første må myten om at ingen tjener penger på «åpen kildekode» avlives. I stadig større utstrekning har «åpen kildekode» blitt en betydelig inntektskilde for veldig mange IT-bedrifter ved for eksempel å selge tilleggstjenester (slik Red Hat gjør). – Men viktigere enn som så er hvordan de tradisjonelle IT-bedriftene bruker «åpen kildekode» til å gi merverdi til de proprietære produktene, slik som for eksempel IBM bruker Linux som «lim» i sin øvrige produktportefølje.
  2. Linux er ikke det beste eksemplet på forretningsmessig bruk av «åpen kildekode». Det er det Internett som er. Takket være de «åpen kildekode»-produktene som til sammen utgjør Internett, kan så forskjellige firmaer som Amazon.com, Google, eBay og så videre utnytte de nettverkseffekter som ligger i at de når sine kunder på en mer aktiv – og interaktiv – måte. Det er veldig lite av den programvaren som disse bruker som er proprietær. Sagt på en annen måte: Uten den gratis programvare som i dag utgjør Internett, hadde ikke disse bedriftene eksistert i dag. De baserer ikke sin konkurransekraft på proprietær teknologi, men på god utnyttelse av fri programvare.
  3. Programvare kan ikke lenger sees på som et produkt, men som en prosess. Programvare er ikke lenger noe som utvikles i de lukkede (bedrifts)rom, men i samarbeid, og hvor kundedeltagelsen ikke er det minst viktige elementet. Det betyr blant annet at fokus ikke lenger er på programvaren som mål for å oppnå et konkurransefortrinn, men som et middel.

    Det har hatt som effekt at «konvergensen» mellom tele og data for eksempel utvikler seg hurtigere enn hva det ellers ville ha gjort: Programvare fra dataområdet brukes i telesektoren og så videre. Siden programvaren er fri, senkes terskelen for innovativ utvikling også i bransjer og på områder hvor programvaren i utgangspunktet ikke var tiltenkt noen rolle.

«Åpen kildekode» har startet som en trussel mot tilbudssiden i IT-bransjen, presentert som et «billigere» tilbud til markedet enn proprietære og dyre produkter. Men etter hvert har «åpen kildekode» bidratt til at alle IT-firmaer har flyttet fokuset nærmere etterspørselssiden. IT-firmaene bruker «åpen kildekode» enten som komplementærprodukter til egen produktportefølje, eller til å skape nye produkt- og markedsområder.

Samtidig har bedriftene begynt å utnytte «åpen kildekode» som plattform både for å skape nettverkseffekter, og for å oppnå kundemedvirkning (se for eksempel min tidligere artikkel Strategiteori og IT-bransjen).

Den beste beskrivelsen av hvordan teknologiutvikling bidrar til innovasjon og markedsmessig utbredelse og verdi, er Moores matrise over Technology Adoption Life Cycle, og Clayton Christensens teori om hvordan såkalt «disruptiv» teknologi påvirker markedsutviklingen. Moores matrise ser slik ut:

En teknologisk «oppdagelse» utnyttes til å skape et sammensatt produkt – et konsept, slik Internett består av en rekke standardiserte komponenter. Dette bidrar til å skape utbredelse (skalering). På toppen av dette skapes innhold som til sammen utgjør elementene i en forretningsmodell. Slik Amazon og andre har benyttet teknologien inn i sin forretningsmodell med et innhold tilpasset deres forretningsmessige virksomhet.

Konklusjon

Nicolas Carr har i sin berømmelige artikkel IT doesn’t matter, hevdet at IT i stadig større grad blir standardiserte produkter og «hyllevare». Det innebærer at IT nå ikke lenger spiller noen rolle som konkurransefortrinn for bedrifter. Samtidig vil IT-bransjen i stadig større grad konkurrere på pris som følge av standardiseringen.

Det er det motsatte som skjer. Christensen og Moore peker begge på at aktørene bygger nye produkter rundt den utbredelsen åpne standarder og «åpen kildekode» skaper. Ved å kombinere standarder og egne produkter, flyttes konkurransearenaen oppover i verdikjeden hvor nye og mer lønnsomme produkter blir til. Problemet som flyttingen oppover i verdikjeden skaper, er ikke at det ikke gis rom for lønnsomhet og innovasjon, men at dette krever annen type kompetanse hos leverandørene.

Kroneksemplet er IBM som har brukt Linux som en viktig driver i sin omstilling til tjenestebedrift. Det er neppe noen annen IT-bedrift som har klart denne omstillingen så godt – ved hjelp av «åpen kildekode».

Flere IT-bedrifter vil følge etter.

(Dette er min siste Skråblikk-artikkel i digi.no. Heretter vil du finne artiklene på min blogg. De vil bli enklere, kortere, lettere tilgjengelig – og være gjenstand for kontinuerlig endring og forbedring ved hjelp av kommentarer fra leserne. Den første – Om Nettverksorganisasjoner– vil du finne allerede fra i dag. Der vil du også finne en forhåndsomtale av boken om Telenors historie som kommer om en ukes tid.)

    Les også:

Til toppen