Overgangen fra gammel til ny teknologi kan være brutal. I Lena Hylvings undervisning gjør hun det motsatte – og det er like vanskelig. Det gjør studentene bedre rustet til å forstå hvordan overgangen mellom teknologier kan føles for andre, mener hun.
– Vi måtte google hvordan den fungerer, forteller Deniz Sæther-Mehmetoglu leende.
Han er informatikkstudent ved Universitetet i Oslo og tar faget Digital økonomi, organisering og ledelse, som Hylving er ansvarlig for. Han og de andre studentene skulle løse en oppgave sammen og skrive ned resultatet med en fyllepenn.
Det viste seg å være alt annet enn enkelt.
Sæther-Mehmetoglu forteller at de glemte oppgaven. I stedet måtte de finne ut hvordan de kunne skrive forståelig – uten å søle for mye.
– Ifølge Chat GPT må du holde pennen i 45 graders vinkel, forklarer han. – Men Chat GPT sa at vi skulle holde den i feil retning, så den tok feil.
– Hva lærte dere?
– Vi så at det ble veldig vanskelig å løse oppgaven når teknologien ikke fungerte, eller når vi ikke kjenner verktøyene, sier han.
Sympati med bestemor
Stort bedre gikk det ikke med skrivemaskingruppen.
– Vi klarte ikke å sette inn arket, sier Håkon Jære Johannessen. – Det er rart å tenke på at dette er teknologi som bestemor mestrer. Jeg pleier å hjelpe henne med mobilen, men her ville rollene vært snudd.
– Jeg får litt mer sympati med bestemor, legger han smilende til.
Frustrasjonen vedvarte etter at arket var satt på plass. Bokstavene satte seg fast i hverandre, særlig hvis de skrev fort. Og hva gjør man egentlig hvis man skriver feil?
– Hvordan var det å skrive med den gamle teknologien?
– Det var veldig gøy. Jeg har alltid lurt på hvordan det var. Det var mye vanskeligere enn det så ut som, sier Johannessen.
Begge mener at oppgaven lærte dem at andre teknologier kan være vanskelige å mestre. Det er også et av poengene med oppgaven, mener Hylving.
Ratt eller joystick
Hun fattet interesse for overgangen mellom teknologier da hun jobbet i Volvo. Selv om dashbordet ble digitalt, hadde selskapet fortsatt egne klokke-ansvarlige: De som tidligere jobbet men én spesifikk del av dashbordet. Hun mener bedrifter som skal omstille seg, har en tendens til å glemme den menneskelige siden av teknologi-overganger. Derfor er det viktig at studentene får denne erfaringen.
– Vi kan stille spørsmål ved mange typer teknologi. I en bil er det ratt. Det kunne like gjerne ha vært en joystick, sier Hylving.
Hun mener at det er viktig å forstå hvorfor teknologien er som den er og hvordan nyvinninger kan tas i bruk på best mulig måte.
Tastatur-historikk
– Ta måten et tastatur er utformet på. Rekkefølgen på bokstavene er satt sammen slik at de gamle skrivemaskinene ikke skulle henge seg opp. De bokstavene som skrives ofte, skulle ikke stå for tett.
Til tross for at dagens tastaturer ikke har dette problemet, er rekkefølgen den samme.
– Bokstavene vi bruker oftest, burde stå lett tilgjengelig, men det er veldig vanskelig å endre på nå. Det som var praktisk med tidligere teknologi, påvirker oss fortsatt i dag, sier hun.
Fire ting å tenke på
Ifølge Hylving er det flere ting vi bør være oppmerksomme på i overgangen mellom teknologier:
- Arven etter gammel teknologi, slik som rekkefølgen på bokstavene på tastaturet.
- Hva som er mulig å gjøre: I dag kan vi skrive og sende beskjeder i samme verktøy.
- Hvilke ressurser som kreves av ulike typer teknologier. Det kan være materialer, slik som papir til skrivemaskiner, blekk til fyllepenner eller sosiale ressurser som kunnskap og erfaring.
- Tankevirksomhet: Det var vanskelig å endre på skrevet tekst i gamledager. Derfor måtte de tenke på budskapet før de begynte å skrive. Samtidig blir det du skal formidle, internalisert på en helt annen måte, nettopp fordi det krever mer tankevirksomhet.
– Dette er perspektiver jeg prøver å formidle, sier Hylving. – Når studentene får oppleve annen teknologi fysisk, husker de det på en helt annen måte.
Det fysiske møtet bidrar til helt andre diskusjoner i klasserommet. Da er studentene bedre i stand til å snakke sammen om hva ny, og gammel, teknologi fungerer godt til, og hva som ikke fungerer.
– Mange av studentene er digitalt innfødte. De har aldri opplevd å måtte spole tilbake en film. Hvis man ikke har opplevd utfordringer med teknologien, er det vanskelig å sette seg inn i hvordan det er for andre. Det er viktig erfaring når de kommer ut i arbeidslivet, sier Hylving.
– Vi trenger studenter som forstår at digitalisering og ny teknologi ikke er løsningen på alt. Vi må ha med oss det menneskelige perspektivet.
Derfor får studenter i digital økonomi, organisering og ledelse ved Universitetet i Oslo denne undervisningen.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
NTNU starter studier i kvanteteknologi: – Et naturlig valg selv før linja ble annonsert
