I bilen på vei til tilbake til jobben, forsøkte jeg å oppsummere besøket. Jeg prøvde å forstå hva som gikk så forferdelig galt i møtet med lenkebedriften.
Bakgrunnen for at vi startet det lille utviklingsselskapet, var nettopp å komme oss vekk fra etablerte oppfatninger av hva det betyr å presse sin kreativitet til det maksimale og hvordan kreative prosesser best kan ivaretas. Ikke minst har miljø og trivsel stått sentralt for oss. Var det feil av meg å tviholde på filosofien vår? Lenkebedriften var jo en stor internasjonal aktør.
Mannen som representerte konsernet, hadde sagt at de hadde et miljø å tilby oss. Jeg tvilte på det, det fantes ikke en kaffebar engang! En annen ting mannen hadde sagt, var at ved å leie "hodene" våre til dem, ville vi få jobbe inngående med et av de største og mest sofistikerte selskapene i Norden. En haug med lenker tenkte jeg.
Representanten for konsernet gikk etter 7 minutter, etter at jeg hadde mumlet noe om at vi ikke solgte tiden vår for bare penger. Vi ville ha noe mer: Eierskap, miljø, markedsføring og ikke minst vår integritet i behold. "Dette lar seg nok ikke integrere", svarte representanten for konsernet.
Plutselig gikk det opp for meg at det var denne lenkebedriftens "hybris" som var mest fremtredende. Hvis lenkebedriften om noen år skulle foreta et tilbakeblikk, tenke over hvorfor det gikk som det gikk, så vil tanken kanskje være: "Vi var for blærete. Vi trodde at det å være kjent og stor automatisk ville gi oss innpass til små attraktive utviklingsselskaper. Kanskje burde vi ha bidratt til at den lille bedriften fikk utviklet seg slik den ønsket? Hva kunne fremtiden da gitt av resultater?
Lenkebedriften insisterte på at møtet skulle holdes hos dem - i Nydalen. Den morgenen forlot jeg vår lille internettbedrift med 15 ansatte på loftet i Oslo, og troppet opp hos den store lenkebedriften i dalen uten kaffebar under ring 3. Der jeg sto foran inngangen til det store bygget streifet tanken meg: Hvis jeg skulle ha leid inn kompetanse, så ville jeg ønsket å vite noe om selskapet jeg henvendte meg til. Jeg vil ha besøkt selskapet, hilst på de ansatte og fått følt og tatt på bedriftskulturen. Det kunne ha gitt meg innpass i miljøet og kanskje også gitt meg noen verdifulle erfaringer. Møtet ble holdt i Nydalen.
Mens vi ventet på at konsernledelsen skulle dukke opp, slo jeg i hjel tid med å spørre lenkebedriften om hvordan de så for seg at fremtidens lenketjenester ville se ut. Lenkebedriften svarte omtrent på denne måten: WAP, SMS, User interface, Java servlets, Wireless security, Radius servers, GSM, GPRS og UMTS. "Teknologien" sa konsernledelsen da de entret møterommet, "..teknologien har vi allerede på huset. Alt fra XML til applikasjonsservere via dymamo og webservere. Nå vil vi vite hva dere kan tilby oss".
Jeg valgte den tradisjonelle powerpoint-veien.
Presentasjonen ble raskt avbrutt. Avbrutt av at de ville leie oss, de ville vite hva vi kunne - kompetanse, tyngde og kapasitet. Jeg svarte direkte: Vi selger ikke tiden vår uten videre! Konsernledelsen ble mørkerød i ansiktet. Plutselig så han sliten ut. Da har vi ikke noe å snakke om sa han. Jeg sa meg enig. På veien ut, understreket han igjen lenkebedriftens fascinasjon for "hoder" - produkter er ikke interessant, sa han.
Jeg pakket sammen sakene mine. Ned i veska sklei en multiplayer WAP-sjakk, Quake Arena for håndholdte terminaler, WAPoker og en cutting edge utgave av Civilization for WAP. På skulderen hang også et overvåkingsverktøy koblet mot 80 internasjonale bedriftsdatabaser som i sanntid gir brukeren tilgang til bedriftsinformasjon via WAP.
Noen ville kanskje si at Civilization for WAP ligger noe frem i tid, og at Quake Arena for WAP også tilhører fremtiden. I vårt lille miljø, hvor kreativitet er alt, hvor ideer yngler er overnevnte produkter snart en realitet. Det ikke lenkebedriften skjønte har andre liknende bedrifter forstått. Den lille Internett-bedriften samarbeider i dag både med små miljøer og store bedrifter om utvikling av applikasjoner for trådløst Internett. Den lille bedriften blir respektert i disse miljøene, vi får det spillerommet vi trenger for å utvikle morgendagens applikasjoner for trådløst Internett. Noen ganger i samarbeid, andre ganger på oppdrag, men hele tiden med vår integritet og filosofi i behold.
På vei ut av lenkebedriftens lokaler, passerte jeg noen jenter som delte ut flygeblader som reklamerte for Nydalens eneste restaurant. Jeg spurte etter en kaffebar.
- Kjør til sentrum, svarte de.
