Mener politikere ikke kan stoppe spam

Markedssjef Thomas Holthe i PDI mener nye norske lover mot spam er nytteløst. Nett-vett er eneste botemiddel.

I en pressemelding retter sikkerhetsekspert og markedssjef i PDI, Thomas Holthe, harde påstander mot Stortinget og forslaget til nytt lovverk mot uønsket epost-reklame (spam).

Mengden elektronisk søppelpost er tredoblet på et halvt år, til tross for mange nye antispamlover.

- Det nytter ikke å forby spam, mener sikkerhetsekspert Thomas Holthe i PDI.

I forrige måned stoppet it-leverandøren MessageLabs tre ganger så mange spamposter som i oktober i fjor. Samtidig har regjeringen Bondevik jobbet hardt med å innføre EU-regler mot spam i Norge.

- Politikerne kan vedta hva de vil. I kampen mot uønsket søppelpost blir de sørgelig impotente, og i verste fall bidrar de til å gjøre tingene enda verre, sier Thomas Holthe, markedssjef i det norske sikkerhetsselskapet PDI i pressemeldingen.

Han er skeptisk til å innføre EU-reglene mot spam her til lands, som blant annet innebærer at arbeidstakere ikke skal kunne motta reklamemail på jobben. Et slikt forbud rammer i liten grad de ordentlige spammerne. De sitter gjerne i en helt annen verdensdel, og er dessuten flinke til å maskere identiteten sin.

- Bare se på USA. Der har mengden med spampost gått kraftig opp den siste tiden, til tross for Can-Spam-loven som Bush vedtok i desember i fjor. Samtidig er det teknisk sett blitt ulovlig for en bedrift å sende et forretningstilbud til en annen bedrift uten å få eksplisitt tillatelse først, siden dette faller under betegnelsen ”kommersiell e-postmelding”, sier Holthe.

Dette mener han er et godt eksempel på hvor nytteløst, for ikke si skadelig, det er å prøve å bekjempe spam med lover og regler.

- Politikere er ikke dataeksperter, og de har vist seg i dårlig stand til å regulere internett og programvare. Dette er en verden der de er rene amatører, og deler av norsk media er ikke mye bedre. Her får regelkåte politikere og byråkrater ofte fritt spillerom, uten at det kommer motforestillinger, mener Holthe.

Istedenfor å feste lit til at myndighetene skal løse spamproblemet, anbefaler han folk å bruke en dose sunn fornuft i kampen mot søppelposten.

- Oppgi aldri hovedmailen din på nettet. Det er å be om å bli spammet. Svar heller aldri på en spammelding. Da får spammeren bekreftet at søppelposten kommer fram. Og viktigst av alt: Kjøp aldri noe via en spampost. Hvis ingen kjøper noe, vil ikke bakmennene tjene penger, og spammen vil dø ut naturlig, forteller Holthe.

Hver dag sendes det anslagsvis 40,6 milliarder e-postmeldinger, og mellom 50 og 60 prosent av disse er spam, ifølge Radicati Group. I Sør-Korea har andelen spam de siste månedene skutt i været, og utgjør nå 80 prosent av all e-post.

Mens nesten 11 milliarder spammeldinger ender opp i folks jobbmail, får vi daglig litt over 10 milliarder slike meldinger på hjemmedataen. En amerikansk undersøkelse hevder at tre av ti e-postbrukere benytter e-post mindre enn før på grunn av spamplagen.

- Nå er nok forholdene litt bedre i Norge, i alle fall ennå. Likevel, hvis en gjennomsnittsperson bruker bare fem minutter daglig på å gå igjennom og slette søppelpost, utgjør dette nesten 20 timer i løpet av et arbeidsår. Legger du til et visst antall legitime e-postmeldinger som går med i dragsuget, samt all irritasjonen spammen skaper, får du i sum et realt problem, sier Holthe.

Til toppen