Microsoft betalte for egne støtteerklæringer

Fredag demonstrerte Microsoft sine markedsføringsmuskler med en stor annonsekampanje i storavisene New York Times og Washington Post. Annonsene viste til støtte fra en rekke betydningsfulle akademikere i den pågående rettssaken mot myndighetene. Det annonsen ikke sa noe om, var at Microsoft selv betalte gildet.

Budskapet i annonsene, som framsto som et brev undertegnet av 240 akademiske eksperter, var at rettssaken mot Microsoft skadet forbrukerne.

LA Times og New York Times kunne lørdag avsløre at annonsen var betalt av Microsoft, ikke Independent Institute, slik annonsen først ga inntrykk av.

Financial Times skrev fredag at føderale jurister som sitter sentralt plassert i forhold til monopolrettssaken for tiden vurderer en rekke radikale tiltak, deriblant å dele opp Microsoft i to, dersom USAs myndigheter vinner saken. Advokater for både justisdepartementet og 19 stater har i løpet av sommeren jevnlig møttes for å diskutere hvordan de best, og med loven i hånd, kan begrense Microsofts markedsmakt.

Oppsplittingsalternativet skal være høyst kontroversielt også innad i det juridiske miljøet, men én mulighet som diskuteres er hvorvidt Microsoft vil bli delt opp i én avdeling som kontrollerer Windows - selskapets superselgende operativsystem - og én avdeling som selger Microsofts applikasjoner, inklusive business-programvaren Office. En annen mulighet er å klone Microsoft i "Baby Bills", etter samme lest som AT&T-oppsplittingen i 1982 (telekom-giganten ble da splittet opp i syv Baby Bells). De såkalte "Baby Bills" vil kunne dele alle Microsofts ressurser men konkurrere på alle fronter.

Jurister og kommentatorer reiser imidlertid spørsmålet om hvorvidt en sammenlikning med tvangsoppløsningen av AT&T er særlig relevant. De såkalte Baby Bell-selskapene, som hadde reell innflytelse og makt, ble forbudt å entre langdistansemarkedet (for telefoni) og ble pålagt å åpne sine nettverk til konkurrerende operatører. Hvis samme mal skulle benyttes på Microsoft ville ikke det bare innebære en utskillelse av Windows, men faktisk å gjøre operativsystemet til en åpen plattform - samtidig som Microsoft ikke skulle få lov til å gjøre business i applikasjonsmarkedet.

Og et spørsmål som de amerikanske justismyndigheten sikkert ikke engang tør tenke ut et svar på, er hva man skal gjøre med Bill Gates' personlige aksjeportefølje i Microsoft på 20 prosent. Selv om selskapet skulle bli splittet opp ville han fremdeles sitte med aksjene og slik sett relativt enkelt kunne kontrollere begge/alle selskapene.

Hva ville stoppe ham i å bruke sin innflytelse til å hindre selskapene til å konkurrere med hverandre?

Sannsynligvis ingen verdens ting, om da ikke retten bestemmer at han må selge sine aksjer i hvert fall det ene av de to selskapene. Og skulle retten bestemme det - hvordan tror USAs myndigheter Wall Street ville reagere på at Bill Gates med et tastetrykk dumpet aksjer for over 400 milliarder kroner?

Dét vil nok i så fall få markedet til å holde med Ellison i at Bill Gates får Rockefeller til å fortone seg som et dydsmønster.

Til toppen