Tre kriterier ser ut til å være akseptert i vurderingen av hva som er hensiktsmessig samfunnstjeneste. For det første må det være noe samfunnet har behov for, og som den unge faktisk kan yte. For det andre må den bidra til å kompensere fellesskapet for tapene det er påført av lovbruddene. For det tredje må tjenesten legges opp slik at den gir en varig atferdsendring hos lovbryteren.
Kan det tenkes noe tilsvarende samfunnstjeneste for lovbrudd begått av bedrifter? I Microsofts tilfelle kan det være timelig å tenke i nye baner. Ikke bare er Microsoft et forholdsvis ungt selskap. Også bransjen er preget av både umodenhet og rask utvikling. Ser vi på dette som en slags pubertetstilstand, bør det være innlysende at straffetiltakene bør bidra til å bidra til å fremme atferd som kjennetegner mer voksne og etablerte selskaper og bransjer.
Mange premisser er gitt. Det er kommet en kjennelse som sier at Microsoft har begått lovbrudd, at konkurrenter har lidd skade, og at fellesskapet ikke kan tolerere at denne lovstridige atferden fortsetter.
Microsofts reaksjon på denne kjennelsen kan best beskrives som trassig, heller barnslig enn ungdommelig. Det siste utspillet, der man trekker fram en Nobel-prisvinner i økonomi som for fem år siden argumenterte mot å splitte opp Microsoft, er spesielt graverende. Det framstiller dessuten Bill Gates' liste over gode argumenter som kortere enn den faktisk er.
Myndighetenes fremste kort i den siste runden, ligger i dette sitatet fra deres sluttinnlegg: "Hva slags straffetiltak foreslår Microsoft for å gjøre opp for skadene konkurrentene har lidt som følge av selskapets tidligere lovbrudd? Ingenting." Det er spesielt interessant fordi det indirekte framhever et av Microsofts viktigste argumenter: Myndighetene mangler troverdighet når de prøver å framstille forbrukerne som skadelidende - de som i all hovedsak har fått en standardisert verden der det meste fungerer og er noenlunde brukervennlig. Det er konkurrentene som er skadet. Og argumentene om at opprettelsen av Baby Bill Systems og Baby Bill Applications kan komme til å skade forbrukerne mer enn den gagner konkurrentene, kan ikke uten videre avfeies.
Kan det finnes en form for samfunnstjeneste som kompenserer konkurrentene og som samtidig tjener forbrukerne?
Jeg kunne tenke meg at Microsoft dømmes til å finansiere og organisere en teknologisk opprustning hos utvalgte offentlige og ideelle organisasjoner. Denne prosessen bør innebære en bestemt finansiell belastning, og den bør også vare minst et år eller to. Det bør legges føringer på den som gjør at Microsoft opplever på kroppen hvordan dens egen lovstridige praksis virket på konkurrenter og såkalte partnere. Det kan for eksempel spesifiseres at de begunstigede skal kunne velge teknologi fritt, bortsett fra at Windows og ethvert annet Microsoft-produkt utelukkes.
Opprustningsprosjektene bør ikke bare være innkjøp av Mac-er, Linux-PC-er eller Java-stasjoner til underpriviligerte skoler og bibliotek. Det kan tenkes flotte prosjekter med internasjonalt tilsnitt, for eksempel å lage et globalt trådløst kommunikasjonssystem for Leger uten grenser, basert på Palm eller Linux-drevne lommemaskiner og neste generasjons satellittkommunikasjon. Slike prosjekter kan kompensere konkurrentene for tap de har lidd, ved å gi dem anledning til å utvikle nye og moderne løsninger, profilere dem og selge dem i konkurranse med Microsoft med utgangspunkt i markeder der de kanskje kan få et forsprang.
Slik kan interessene til konkurrenter, samfunn og forbruker forenes. Og Microsoft kan lære mer om hvorfor fellesskapet trenger spilleregler som gjelder alle.
Les også:
Dramatisk før avgjørende runde i Microsoft-saken
Microsoft foreslår image-forbedrende straff
Apple-avhopper skal bedre Microsofts image
Slik ønsker Microsoft å straffes
Microsoft: - Urimelig regulering og et tilbakeslag for USAs økonomi
USA vil splitte Microsoft
Microsoft forsvarer seg med massiv markedskampanje
Mer effektivt å dele Microsoft enn å regulere det
