Blant de virkelig interessante innleggene, er The Darknet and the Future of Content Distribution, skrevet av fire sikkerhetseksperter fra Microsoft. Den fremste av disse er Peter Biddle, som Microsoft også brukte i en paneldebatt på Comdex Fall 2002 om "Trustworthy Computing", der han ble presentert som "Palladium Product Unit Manager".
Palladium er Microsofts framtidige sikkerhetsplattform, som sympatisk innstilte referenter oppfatter som fokusert på kopibeskyttelse - det er dette som ligger bak uttrykket "digital rights management" med moteforkortelsen DRM - og som skeptikerne betrakter som et hårreisende angrep på personvernet og individets rettigheter.
Les også
Hva har så sjefen for Palladium-prosjektet å si når han analyserer framtiden for distribusjon av digitalt innhold for i et forum bestående av kyndige eksperter?
Innfallsvinkelen til Biddle og hans medforfattere er noe de kaller "the darknet" - heretter gjengitt som "mørkenettet". Betegnelsen dekker "alle nettverk og teknologier som brukes til å dele digitalt innhold", altså utvekslingsordninger over Internett, kopiering av CD-er og DVD-er, deling av nøkler og passord og så videre. Napster var en del av mørkenettet, Gnutella og KaZaA er det, og ordninger som Freenet og Mnemosyne er nyere videreføringer. Mørkenettet omfatter alle midler brukere vil ty til for å bekjempe kopibeskyttelse som omfattes som krenkende eller rett og slett upraktisk.
Blant premissene for analysen, er at mørkenettet må oppfattes som en konkurrent til kopibeskyttelse. Forbrukerne vil alltid ha mørkenettet som alternativ til enhver ordning for kopibeskyttelse. Analysen dreier seg derfor om å finne ut hvilke teknologiske og kommersielle faktorer som avgjør hva forbrukerne velger av kopibeskyttelse eller mørkenett.
Teknologiske og sosiale forhold sikrer mørkenettet tre grunnleggende egenskaper:
- En kopierbar kopi av ethvert objekt beregnet på massedistribusjon, vil være tilgjengelig for en andel brukere, uavhengig av hva slags kopibeskyttelse det er pålagt. Spørsmålet er bare hvor stor andelen er.
- Objekter vil kopieres dersom det er mulig og interessant å gjøre det.
- Brukere disponerer bredbåndsforbindelser
Vannmerking - der digitalt distribuerte objekter imprentes med kode som klargjør hvem opphavet er, hva slags begrensninger det er på distribusjonen og så videre - forkastes som ubrukelig, selv om senator Fritz Hollings eller andre skulle gjøre vannmerking lovpålagt.
"Fingeravtrykk", der objektet imprentes med kode som klargjør hvilken forbruker som har rett til den bestemte kopien, avvises også som ubrukelig, både teknologisk - hvis ikke nøklene blir for enkle å knekke, blir nøkkeladministrasjonen for komplisert - og kommersielt. Forbrukere vil avvise å betale mer for en ordning som hindrer dem fra å bruke objektet slik de vil.
Avansert teknologi for ekte DRM-systemer må vurderes opp mot andelen brukere som vil være i stand eller motivert til å trosse teknologien og sørge for at ubeskyttede kopier sirkulerer. Allerede i dag, ifølge forfatterne, er mørkenetteknologien konkurransedyktig mot enhver kopibeskyttelse av musikkfiler. Når det gjelder video, vil brukere vurdere hvor mye det koster dem å laste ned en film fra mørkenettet, i forhold til hva det koster å leie den legalt.
Selv om forfatterne mener det er behov for nye modeller der man kan analysere bruken av mørkenettet opp mot ulike teknologier for DRM, er slutningen at ingen teknologi kan hindre mørkenettet fra stadig mer brukervennlige løsninger og stadig større båndbredde. Det endelige svaret på utfordringen med digital distribusjon er følgelig entydig: DRM er fåfengt, med mindre det gjøres i forståelse med forbrukerne.
Analysen er følgelig en skarp advarsel fra Microsofts side overfor musikk- og videobransjen.