Fredag morgen amerikansk tid meldte Wall Street Journal at topper i USAs justisdepartement hadde hatt hemmelige forhandlinger med Microsofts ledende jurister med tanke på å få til et forlik i monopolsaken. Noen timer seinere meldte avisa at Justisdepartementet hadde kommet med et voldsomt utfall mot sin motpart og beskyldte Microsoft for bevisste lekkasjer for å skape blest om selskapets forliksforslag. Microsoft avviser at de er avisas kilde.
Meningen var å fortsette samtalene, men det ble ikke gjort noen konkret avtale. Løpet som dommeren har lagt opp til, oppmuntrer partene til å forhandle fram et forlik i løpet av høsten. Partene er bedt om å komme med hver sin redegjørelse over det de mener er sakens fakta, innen 10. august.
10. september starter en prosess der sakens fakta skal diskuteres. Denne fasen varer fram til 21. september. Neste skritt er at dommeren offentliggjør det han mener at sakens fakta. Noen frist for dette dokumentet er ikke kunngjort, men det antas at det vil foreligge innen årsskiftet. 30 dager etter at dokumentet er kunngjort må begge parter melde hvilke juridiske konklusjoner bør trekkes av dommerens kartlegging av sakens fakta. Så skal dette igjen diskuteres, og til slutt vil dommeren komme med sin kjennelse.
_logo.svg.png){kind=logo}
Juridiske observatører mener denne framgangsmåten gjenspeiler dommerens ønske om et forlik. Alternativet er en svært langvarig prosess med gjentatte anker.
Blant forliksforslagene Microsoft skal ha kommet med, er ett som går ut på at når nye PC-er startes for første gang, skal brukeren ledes gjennom en sekvens der man blant annet velger hvilken nettleser man ønsker å bruke. Her skal valget stå mellom Microsofts Internet Explorer, Netscape Communicator, og den lille norske utfordreren Opera som i motsetning til konkurrentene, ikke distribueres gratis. Bare den nettleseren som blir valgt, gjøres automatisk tilgjengelig fra arbeidsområdet eller startmenyen.
Andre forslag går på å gi avkall på eksklusive avtaler med Internett-tilbydere, større åpenhet i forhold til programmeringsgrensesnitt, og større frihet for PC-leverandører til å endre åpningsskjermbildet i Windows. Microsoft skal ha avvist enhver form for omstrukturering av selskapet, og ønsker fortsatt å stå fritt til å forhandle ulike priser for Windows med ulike PC-leverandører.
Hvis dette stemmer, er den største innrømmelsen fra Microsoft at nettleseren må betraktes som en applikasjon, ikke som en integrert del av operativsystemet.
Det antas at dommeren vil falle ned på et standpunkt som til en viss grad gir myndighetene medhold. På den andre siden skal han være skeptisk mot forslag som krever at Microsoft splittes eller kontinuerlig overvåkning fra myndighetenes side. Han kan derfor være mottakelig for nettopp slike forslag som Microsoft skal ha skissert.
Microsofts siste vitne i rettssaken, økonomiprofessor Richard Schmalensee fra Massachusetts Institute of Technology (MIT), ble forholdsvis hardt behandlet av aktoratet og bidro antakelig til å svekke Microsofts sak ytterligere.
