Brikkemangelen

Mikrobrikke-krise: Bilprodusenter dropper utstyr for å holde produksjonen i gang

Ekstra store skjermer, navigasjonssystemer og digitale sidespeil blir droppet for å holde samlebåndet i gang på bilfabrikker. Nå er også forbrukerelektronikk i fare.

Peugeot erstatter midlertidig det digitale dashbordet i sin 308-modell med et analogt på grunn av mangel på mikrobrikker.
Peugeot erstatter midlertidig det digitale dashbordet i sin 308-modell med et analogt på grunn av mangel på mikrobrikker. (Illustrasjonsfoto: Peugeot)

Ekstra store skjermer, navigasjonssystemer og digitale sidespeil blir droppet for å holde samlebåndet i gang på bilfabrikker. Nå er også forbrukerelektronikk i fare.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Siden sist høst er det blitt produsert betydelig færre biler over hele verden på grunn av akutt mangel på databrikker. Det har betydd flere stengte dager i uken på for eksempel Volvo, Volkswagen, BMW og Ford.

Nå prøver Nissan, Renault og Ram – tidligere kjent som en Dodge-pickup – å løse den voksende mangelen på brikker ved å kutte i tilbehør i nye biler. For eksempel var det inntil nylig standard med et digitalt bakspeil i Ram-pickups, det blir nå skrotet.

På samme måte dropper Nissan å installere navigasjonssystemer i tusenvis av nye biler, og Renault hopper over en ekstra stor skjerm på instrumentpanelet i sin Arkana SUV. Peugeot har gått tilbake til sitt analoge dashbord i 308-modellen, mens GM har måttet droppe en modul som optimaliserer drivstofforbruket i Chevrolet Silverado. Alt fordi bilprodusentene ikke får den nødvendige forsyningen med  brikker, skriver Bloomberg.

Har undervurdert behovet

Så langt er det bilprodusenter som er blitt hardest rammet av brikkemangelen. Det skyldes en kombinasjon av tre faktorer: feil vurdering av forbrukernes kjøpelyst under pandfemien, en misforstått innkjøpspolitikk og en undervurdering av hvor sentrale mikrochips er for nye biler. Sistnevnte kan man lese om i en analyse fra Deloitte fra 2019, som anslår at verdien av elektronikk utgjorde 40 prosent av totalverdien for en nyprodusert bil i 2020.

De fleste bilprodusenter jobber etter lean-prinsipper, som innebærer at de har svært små lagre og kun kjøper inn fra underleverandøren når en ordre er bestilt. Slik fungerer ikke brikkeproduksjonen. Her kan det være n leveringstid på flere måneder fordi produksjonstiden er lang og man må gjennom mange prosesser underveis. Akkurat nå er det i snitt 16 ukers leveringstid på mikrobrikker.

Dette har de forstått  i forbrukerelektronikkindustrien, som så langt har unnsluppet brikkemangelen – med noen få unntak. For eksempel må du vente lenge på nye Playstation 5 og grafikkort for PC-spill.

Verdens største smarttelefonprodusenter rapporterer nå også om skjelvinger i markedet. Selv Samsung, som er blant verdens største brikkeprodusenter, regner med en nedgang i salget av smarttelefoner på grunn av mangel på brikker.

– På grunn av den globale mangelen på halvledere merker også vi enkelte effekter, spesielt rundt noen produkter og skjermproduksjon, sa Ben Suh, leder for Samsungs investorrelasjoner, på en pressekonferanse i forrige uke.

Hos Dell, som produserer bærbare datamaskiner, regner de med at krisen først roer seg ned om et par år.

– Mangelen (på brikker) vil trolig fortsette i noen år. Selv hvis brikkefabrikker bygges over hele verden, tar det tid, sier Dells toppsjef Michael Dell til tyske Handelsblatt. Dell kjøpte mikrobrikker for 70 milliarder dollar, ca. 608 milliarder kroner, i fjor.

Les også

Prisene på stål eksploderte

Det er ikke bare mikrobrikker det er mangel på for øyeblikket. Selv et enkelt råmateriale som stål er for tiden under sterkt press – særlig rustfritt stål. Akkurat nå er prisene de høyeste på mange år og europeiske stållagre mindre enn på flere tiår. I tillegg til at det er travelt i kjølvannet av korona-nedstengingen, er det spesielt Kina som presser prisene opp. Det skyldes dels at EU har innført straffetoll på import av kinesisk stål og dels at Kina har fjernet en støtteordning for ståleksport.

Prisøkningene har rammet den danske metall- og maskinindustrien hardt.

– Basisprisene for stålspoler har steget fra 488 til 885 euro per tonn på ett år (omtrent fra 4200 til 7700 norske kroner). Det er omtrent  en dobling. Jeg har vært i bransjen i 30 år, og jeg har aldri sett noe lignende, sier innkjøpssjef Finn Lausten i Linak til Jern & Maskindustrien. Linak bruker omtrent 1500 tonn stål i måneden.

Politisk respons

Mens de store svingningene i stålpriser primært skyldes global handelspolitikk, blir de usikre brikkeforsyningene tvert om forsøkt imøtegått politisk i USA, Europa og Asia, der myndigheter står klare med kontantbonuser til produsenter av brikker og halvledere som ønsker å bygge fabrikker i deres regioner.

Biden-administrasjonen har nettopp godkjent en støtteordning på 100 milliarder dollar, ca. 870 milliarder norske kroner, til utvikling av brikkeproduksjon og reetablering av forsyningskjeder, mens EU-kommisjonen har vært i dialog med både Intel og TSMC fra Taiwan om å bygge nye europeiske brikkefabrikker.

Angivelig skal Intels administrerende direktør Pat Gelsinger harfortalt EU-kommisjonen at Intel er klar for europeisk produksjon hvis de får åtte milliarder euro, omtrent 85 milliarder kroner, i EU-støtte.

Samtidig jobber EU med selv å øke muligheten til å designe og produsere mikrobrikker som er spesielt rettet mot bilindustrien og superdatamaskiner, men vi er fremdeles på utviklingsnivå i årevis før vi kan løse den nåværende forsyningskrisen.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen