Fredrikstad-området er kjent for å ha høye verdier av ioniserende stråling i form av radongass. Men fullt så høye som denne «geigertelleren» indikerer er de forhåpentligvis ikke.
Fredrikstad-området er kjent for å ha høye verdier av ioniserende stråling i form av radongass. Men fullt så høye som denne «geigertelleren» indikerer er de forhåpentligvis ikke. (Bilde: Terje Øygard)

MINITEST: Smart Geiger FSG-001

Skal det være en geigerteller (!) til mobilen?

Fukushima-ulykken skapte nytt dingse-marked .

Noen steder er visse dingser mer populære enn andre. For eksempel i Japan, der etterspørselen etter geigertellere har eksplodert. Og det fører til høye priser, rare produkter og regelrett svindel. Vi har foretatt en uhøytidelig test av en uslåelig kombinasjon: Smarttelefon og geigerteller!

Seks år etter at en stor flodbølge feide inn over østkysten av Japan, lekker det fremdeles radioaktive stoffer fra det ødelagte kjernekraftverket i Fukushima. Flodbølgen tok livet av nesten 19 000 mennesker, men ingen har hittil dødd eller blitt alvorlig skadet av stråling fra kraftverket. 

Likevel er det stråling som bekymrer den lokale japaneren. Kort tid etter ulykken ble salget av geigertellere tidoblet, og en talsmann for Fuji Electric – en stor produsent av geigertellere – kunne fortelle at det månedlige salget hadde gått fra 200 til over 2000 apparater. Dette førte igjen til at prisene på geigertellere ble firedoblet, samt at falske apparater ble sendt ut på markedet. 

Problemstillingen ble ikke bedre av at vettskremte journalister forlot Tokyo etter at det ble rapportert om en «20-dobling» av strålingsnivået i storbyen. Blant annet flyktet norske journalister tilbake til Oslo – hvor bakgrunnsstrålingen flere steder faktisk er mye høyere enn den var i Japan, siden de der har svært lavt strålingsnivå i utgangspunktet. Dette fortalte litt om den begrepsforvirringen og kunnskapsløsheten som fantes – og fremdeles finnes – hos både lekfolk og mediefolk som skal formidle fakta om disse tingene.

Fra Kina til Norge 

Fortsatt kjøper japanerne geigertellere i fleng, og mange produsenter har kastet seg på karusellen. For drøyt 250 kroner kan du kjøpe din egen geigerteller – Smart Geiger FSG001 – som kan plugges rett inn i en smarttelefon og angivelig registrere gamma- og røntgenstråling med en påstått nøyaktighet på +/- 10 prosent. Dingsen er konstruert i Korea, satt sammen i Kina, og sendes derfra verden rundt. Og spesielt til Japan, der over 50 000 har kjøpt apparatet.

Slik markedsføres Smart Geiger på Aliexpress. Mamma, pappa, sønn og datter er i trygge hender med Smart Geiger FSG001. Eller …
Slik markedsføres Smart Geiger på Aliexpress. Mamma, pappa, sønn og datter er i trygge hender med Smart Geiger FSG001. Eller … Foto: Skjermdump: Aliexpress

Vi sier angivelig. For kan virkelig en liten billig dings som dette måle noe som helst? Skulle vi finne ut av det, var det bare én ting å kjøre: Å kjøpe en. 

Vi betalte 260 kroner, inkludert frakt, på Aliexpress. Etter mange ukers venting ankom en liten pakke med dings og instruksjoner. En gratis app (Smart Geiger) ble lastet ned, og den så ut til å fungere greit, selv med klossete japansk/koreansk engelsk. Skalaen måler helt ned i 0,1 mikrosievert (μSv) – altså 1/10 000 000 sievert. Sievert er en modell for å måle hvor mye skadelig stråling som blir mottatt, for eksempel av kroppsvev, og en dose tilsvarende mellom 3 og 5 sievert anses ofte å kunne gi dødelig akutt strålesyke. Noen mener også at de har kunnet beregne at man kan få en økning av krefttilfeller på 0,00005 % per mottatte millisievert (mSv). – Det vil si at en befolkning på 20 000 mennesker vil få ett ekstra krefttilfelle, forteller seniorforsker Lavrans Skuterud ved Statens strålevern.

Strålingsfare? 

Hjemmets lune arne er lunere enn det som sunt er – faktisk et glødende inferno i forhold til verdiene Statens Strålevern anbefaler. Vi snakker om noen milliondels sievert per time, men over tid baller det på seg.
Hjemmets lune arne er lunere enn det som sunt er – faktisk et glødende inferno i forhold til verdiene Statens Strålevern anbefaler. Vi snakker om noen milliondels sievert per time, men over tid baller det på seg. Foto: Terje Øygard

Nå har dingsen ligget midt i stua i en halv time. Måleren viser konstant 0,10 μSv per time – altså så lavt som det praktisk talt er mulig. Hjemmet mitt ser ut til å ha et befriende lavt strålingsnivå. Men så kommer sjokkene på løpende bånd: En 30 minutters måling direkte mot en bærbar pc i stua gir 3,77 μSv per time. Målesirkelen har gått fra grønn (0,10 μSv/h) til gul. I min verden betyr grønt «klart», gult «vent» og rødt «stopp». Tre mikrosievert per time blir 26 280 mikrosievert i året, eller 26,3 millisievert. Ifølge kreftstatistikken vil det gi en økt kreftrisiko på 0,00132 prosent. 

Dette bekymrer; i hvert fall litt. Og i hvert fall nok til at saken må undersøkes nærmere. Jeg ringer Skuterud på Statens strålevern igjen. 

– Du verden, sier han. – Dette må være en feilmåling, og i hvert fall ikke røntgen- eller gamma-stråling. Det er jo en teoretisk mulighet for at skjermen din er lagt av radioaktivt skrapjern, men den er forsvinnende liten.

Men strålingsparanoiaen har bitt seg fast i meg. Så jeg måler som besatt, og finner de farligste stedene i nærområdet:

Sted Måleverdi Antall minutter
Bærbar pc stue 3,77 μSv/t  30 minutter
Pc-skjerm kontor 3,31 μSv/t 30 minutter
Stue 2,46 μSv/t 30 minutter
Stue 2,26 μSv/t  30 minutter (måling to)
Gamlebyen (ute) 2,11 μSv/t 35 minutter
Fredrikstad (ute) 1,69 μSv/t 30 minutter 
 Fredrikstad (ute) 1,64 μSv/t 30 minutter (måling to)

En ting som taler for dingsen er at den oppgir ganske konsistente verdier. Men alle disse målingene ligger høyt over de dosene som Statens Strålevern bestreber å ha som grenseverdier. Jeg kontakter enda en erfaren ekspert på området; senioringeniør Hans Bjerke, som også jobber på Statens Strålevern.

– Disse målingene ser ut til å være faktor 10 feil – altså ti ganger mer enn man burde forvente, mener han. – Vi har også testet tilsvarende utstyr, og opplevde mye av det samme.

Han mener at dingsen kan beskrives som å være i kategorien «elektronisk person-dosimeter» (altså et apparat som måler akkumulert stråledose), og at den kanskje kan gi en indikasjon på om strålingen er vesentlig forhøyet i noen områder. Men det er langt igjen til «ekte vare»:

– Skal du få et meningsfullt resultat, må du nok punge ut med noen tusenlapper for en skikkelig geigerteller, sier han. – Dette blir ganske enkelt for primitivt.

Måling mulig likevel?

CMOS-brikken i flere ulike mobiltelefoner ble brukt for å måle ulike typer stråling, og de oppførte seg stort svært likt.
CMOS-brikken i flere ulike mobiltelefoner ble brukt for å måle ulike typer stråling, og de oppførte seg stort svært likt. Foto: (Skjermdump: Idaho National Laboratory

Men smarttelefonen din kan faktisk måle gammastråling slik den er, uten modifikasjoner. Flere rapporter – blant annet denne fra Idaho National Laboratory – viser at det er fullt mulig å bruke CMOS-brikken til kameraet i en vanlig mobil for å måle ioniserende stråling. Denne brikken er nemlig følsom for slik stråling i en slik grad at det mulig å lage et program – en app – som kan måle og kategorisere radioaktiv stråling. Det eneste du trenger å gjøre er å sette en bit svart tape over linsa, slik at det bare er slik stråling som slipper gjennom, og som sagt ha et egnet program. Også CCD-brikker – som brukes i større kameraer – har allerede vært brukt til måling av røntgenstråling.

Rapporten ovenfor viser, i likhet med andre rapporter, at stort sett alle typer mobilkameraer gir nesten konsistente måleresultater – noe som naturligvis kan skyldes at brikkene kommer fra samme produsent. Men så vidt vites er det fremdeles ingen som har lagd en kommersiell app, selv om denne kunne bli både mer nøyaktig og mer nyttig enn min koreanske «geigerteller».

Slik ser strålingen fra cesium-137 ut på en Nexus S mobiltelefon (klikk for stort bilde). Ulike typer stråling gir ulike mønster på skjermen, og dette kan brukes til å klassifisere strålingskilden.
Slik ser strålingen fra cesium-137 ut på en Nexus S mobiltelefon (klikk for stort bilde). Ulike typer stråling gir ulike mønster på skjermen, og dette kan brukes til å klassifisere strålingskilden. Foto: Skjermdump, Idaho National Laboratory

Så jeg ble lurt. Denne greia måler ett eller annet, men hva er det ikke godt å si. Det eneste som er helt sikkert er at dersom det dukker opp økte strålingsnivåer ett eller annet sted, vil journalister kaste seg over saken og blåse den helt ut av proporsjoner. Og etter dem kommer en flokk kremmere med piller, geigertellere, dosimetre og aluminiumhatter, slik at du kan komme fra det med livet i behold. 

Men dette har også et annet aspekt. Allerede i 1989 – tre år etter ulykken ved Tsjernobyl – sa forskningssjef Vladimir Babesjko ved universitetet i Kiev at de alvorligste helsemessige skadene på befolkningen skyldtes tvangsflytting, og ikke minst strålingsfrykt og engstelse. Dette gjorde folk alvorlig fysisk syke, og reduserte dermed både den fysiske og mentale livskvaliteten. – Føler man seg syk, er man syk, konkluderte han til meg. Jeg var den første norske sivilisten som fikk reisepass til forbudsområdet i kjernekraftverket.

Slik sett kan en sikkerhets-dings som denne paradoksalt nok sette helsa i fare hos de som bruker den, og gjøre større skade enn eventuell stråling fra Fukushima. Så i stedet for å latterliggjøre innretningen, ville det kanskje vært best at den ikke falt i hendene på vettskremte japanere og andre med anlegg for angst... 

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)
Til toppen