SMS var i utgangspunktet et biprodukt av GSM- teknologien, som ingen trodde ville bli noe stort. Så tok det fullstendig av. Nå ser det ut som om mobilkameraene kan få en hel rekke nye funksjoner, som designerne i utgangspunktet ikke hadde tenkte seg.
The Economist har i siste utgave studert et helt nytt bruksområde som vokser frem, hovedsakelig med Asia som kraftsenter.
Samsung lanserte nylig mobilen SPH- 800, som bruker sitt to megapixelkamera som visittkortscanner. Et program sørger for at det optiske inntrykket gjøres om til digital tekst, som du så kan sette inn i de relevante feltene i en ny fullt søkbar post i adresseboken. En liknende funksjon er laget av deres Sør-Koreanske rival LG.
Japanske Sanyo har laget en litt annen vri. Istedenfor visittkort har de utstyrt telefonene med en funksjon som oversetter engelsk tekst til japanske tegn. Japanske pendlere tar dessuten ofte bilder av rutetabellene på togstasjonene, for å kunne studere dem siden.
Kameraer kan altså brukes både til bilder som tolkes av maskiner og mennesker, men begge disse metodene har en del svakheter. Programvaren på telefonene må prøve å tolke meldinger skrevet for mennesker, og et telefonbilde er ikke alltid like lesbart for menneskeøyne heller, når det presenteres på en liten mobilskjerm.
Løsningen på dette problemet kan bli mobiler som leser av barkoder. Dette brukes allerede av Amazons japanske selskap, til en frekk og elegant prissammenlikning. Deres brukere kan nemlig gå rundt i bokbutikker og lese av barkoden på bøkene og CD-ene. Informasjonen sender de til Amazon, som så gir svar på om de kan selge produktet billigere.
Her i Norge har Dinpris.no lansert prissammenlinkning på mobil, men denne er basert på at kunden selv skriver inn navnet på produktet i en SMS. Dette tar mer tid, og man risikerer misforståelser, selv om Dinpris.no hevder de er flinke til å gjette seg frem til produktet også ved delvis informasjon.
Slike enkle barkoder er uansett bare begynnelsen. Virkelig elegant blir det først når man benytter to-dimensjonale barkoder. Dette er små firkanter av små hvite og svarte flekker, som kan inneholde langt mer informasjon. Disse kaller ”Quick response” –koder, eller QR, og er etter hvert blitt relativt vanlige på japanske visittkort. Dermed kan informasjonen raskt lastes opp på en mobiltelefon, uten unødvendig tasting.
Dette er bare begynnelsen. Slike koder kan også benyttes til å kjøpe biletter, eller lytte til en prøvesmak på en CD. QR kan inneholde en internettadresse og sende brukeren direkte til relevant oppdatert informasjon.
Flere amerikanske selskaper er i gang med teknologien. En av de virkelig elegante bruksområdene kommer fra Semacode, et selskap basert i Ontario. De har gjort det mulig for bussreisende i California å scanne QR-koden på busstoppet. Denne sender dem direkte til en nettside med oppdatert informasjon om hvor langt unna neste buss er. Samme selskap står også bak en serie skattejakter, som får den gamle hiten Nokia-games til å blekne. Gjenger med ungdommer har trålt rundt bysentere på jakt etter Semacoder som de kan erobre ved å ta bilde av med sine mobilkameraer.
