Mozillas Firefox fyller fem år

Suksesshistorie for åpen kildekode på pc-en.

Den 9. november 2004 lanserte Mozilla den åpen kildekodebaserte nettleseren Firefox 1.0. Siden den tid har nettleseren blitt en av de mest brukte pc-applikasjonene i verden. Ifølge ulike globale undersøkelser, har nettleseren nå en markedsandel på nærmere 30 prosent.

digi.no kjenner ikke til noen andre åpen kildekode-baserte sluttbrukerprodukter med flere brukere.

Firefox ble sammen med e-postklienten Thunderbird laget for å erstatte tidligere Mozilla Suite, nå SeaMonkey. Opprinnelig, i september 2002, ble nettleseren kalt Phoenix, men etter en navnestrid med BIOS-produsenten Phoenix Technologies, byttet den navn til Firebird i april 2003. Men også dette navnet viste seg å være opptatt, av den åpen kildekodebasert databaseserveren Firebird. Prosjektet skiftet etter mye press navn til Mozilla Firefox i februar 2004.

I USA var Firefox-navnet ledig, og Mozilla-stiftelsen registrerte det der som varemerke for programvare. I Storbritannia var situasjonen en annen, men Mozilla ble gitt lisens til å bruke varemerket i Europa av The Charlton Company.

Historiske Firefox-logoer.
Historiske Firefox-logoer. Bilde: Mozilla

Litt rart er det at logoen til Firefox avbilder en rev. En «firefox» er egentlig en rød panda. En forklaring på dette finnes på denne siden.

Firefox ble umiddelbart en suksess, i alle fall i forhold til målene Mozilla hadde satt seg. Den ble blant annet lastet ned nesten 10 millioner ganger i løpet av den første måneden etter laseringen.

Senere har nettleseren kommet i versjonene 1.5, 2.0, 3.0 og 3.5, som alle introduserte ny funksjonalitet. Nå er versjonene 3.6, 3.7 og 4.0 de neste på veikartet, samt en versjon for mobiltelefoner. I tillegg kommer en mengde mindre oppdateringer.

Uten på noen måte å ignorere arbeidet norske Opera Software har gjort og fortsatt gjør for fremme åpne webstandarder, er det utvilsomt populariteten til Firefox som har fått svært mange webutviklere til å vende ryggen til å utvikle nettsteder eksklusivt for Internet Explorer og i stedet lage nettsteder som fungerer i alle de vanligste nettleserne.

Det er vanskelig å finne noe entydig svar på hvorfor Firefox har blitt så populær, for det meste av det nettleseren opprinnelig tilbød, var allerede på plass i Opera. Mozilla er heller ingen rik organisasjon med store markedsføringsbudsjetter. Det meste av inntektene får stiftelsen fra Google på grunn av søkefeltet i Firefox, hvor Google er standard søketjeneste.

En mulig teori er det etter hvert så omfattende utvalget av nettlesertillegg som har ført til at mange valgte Firefox. Tilleggene gir brukerne store muligheter til å tilpasse nettleseren etter eget ønske, og å gi den utvidet funksjonalitet. Firefox ble også lansert på et tidspunkt da mange opplevde Internet Explorer som et stort, sikkerhetsmessig problem. Og Microsoft den gang viste få tegn til å gjøre nettleseren noe bedre.

At Firefox er basert på åpen kildekode, har nok også hatt betydning for populariteten, men bare innen visse miljøer.

I et nylig intervju med News.com sier Mozillas tekniske sjef, Mike Shaver, at han tror det finnes omkring 350 millioner Firefox-brukere i dag.

Firefox' femårsdag feires blant annet på denne siden.

    Les også:

Til toppen