JUSS OG SAMFUNN

Mulig å angre etter netthandel

Justisdepartementet har tolket og tygget på angrefristloven, og kommet fram til at "skriftlig bestilling" også gjelder for bestillinger skrevet på et tastatur og sendt elektronisk til selger. Handel via Internett faller derfor under kategorien postordresalg. Juristene har dermed avvist et forslag fra 1992 om et unntak ved kjøp fra databaser.

Herman Berg
12. mars 1998 - 16:54

Barne- og familiedepartmentet (BFD) sendte 23. februar i år ut et brev til Forbrukerrådet og -ombudet om at angrefrist på kjøp også gjelder for kjøp fra Internett.

Departementet ville ha klargjort ansvarsforholdet ved kjøp på Internett og hvilken angremulighet forbrukerne har. Derfor sendte BFD et brev til Justisdepartementet i desember i fjor hvor det ba om en utredning.

"Konklusjonen blir at en bestilling som er foretatt elektronisk via Internett etter vårt syn kan regnes som postordresalg i forhold til angrefristlovens §2, tredje ledd," konkluderte Justisdepartementet 18. februar i år.

Et spørsmål Justisdepartementet har prøvd å besvare i sin utredning, er om det kan regnes som postordresalg dersom forbrukeren bestiller varen via Internett, slik at bestillingen overføres elektronisk til selgeren.

Etter ordlyden i § 2 (tredje ledd) kreves det at selgeren har tilbudt å sende tingen etter skriftlig eller telefonisk bestilling og at kjøperen har bestilt på denne måten. Uttrykket "skriftlig" blir i denne sammenheng tolket som bruk av skrifttegn, som også blir brukt ved elektronisk bestilling.

I 1992 ble angrefristloven revidert, men i odelstingsproposisjon nummer 80 ble det konkludert med at angrefristloven ikke gjelder "ved kjøp der forbrukeren kontakter en database". Dette ble gjentatt også ved en senere gjennomgang av angrefristloven i 1992-93.

Justisdepartementet sier at disse uttalelsene "ikke bør få avgjørende vekt" og ser bort fra disse uttalelsene i sitt brev av 18. februar.

Avdelingsdirektør i forbrukerpolitisk avdeling i Forbrukerrådet, Erik Selgård, er fornøyd med at man nå har fått slått fast at angrefristloven også gjelder ved kjøp på Internett.

- Men det kan være flere ting ved angrefristloven som kan tilpasses Internett bedre, sier Selgård.

Forbrukerrådets jurist Paal Bjønness forteller at Forbrukerrådet får endel henvendelser om dette temaet.

- Henvendelser kommer både fra forbrukere og næringslivet. De spør om angrefrist, betaling over nettet og liknende. Det er flere ting som bør avklares i dagens lover. Blant annet hvilket lands lover som skal gjelde ved kjøp og salg. Det er mange juridiske og praktiske spørsmål som bør tas opp i sammenheng med angrefristloven og Internett, sier Bjønness.

I EU vedtok man i mai 1997 et direktiv om fjernhandel, og som en del av EØS-avtalen må norsk lovverk tilpasses dette innen tre år.

Når Norge må tilpasse angrefristloven til EU-regler, kan det føre til svakere vern av norske forbrukeres rettigheter.

- Vi jobber videre med spørsmål knyttet til dette. Reglene må gjennomgås uansett og tilpasses til EU-regler. Det blir sannsynligvis utarbeidet et lovforslag i løpet av året, som vi har frist til juni år 2000 med å komme med, sier saksbehandler i BFD, Camilla Closs Walmann til digi.no.

I EU-direktivet defineres fjernkommunikasjonsteknikk som "ethvert middel, som uten leverandørens og forbrukerens samtidige tilstedeværelse kan anvendes med henblikk på inngåelse av en avtale mellom disse parter". Under paragrafen angrefrist heter det at forbrukeren har en frist på minst syv hverdager til å angre avtalen.

Den norske angrefristloven gir forbrukeren anledning til å gå fra avtalen når du melder fra til selgeren innen ti dager etter at du mottok varen og et angrefristformular. Hvis man ikke mottar et angrefristformular eller dette ikke tilfredsstiller lovens krav, utvides angrefristen til tre måneder. Om man skal tilpasse dagens norske regler til EUs, vil altså angrefristen kunne bli kuttet ned.

Paal Bjønness i Forbrukerrådet understreker at EU-direktivet er et minimums-formular som fastsetter at medlemslandene minst må ha tilsvarende lover som EU-direktivet, men står ellers fritt.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra