Microsoft ga etter for HPs patentkrav
Virkningen av Microsoft-forliket vil forsterkes over tid
Ni delstater viderefører søksmålet mot Microsoft
EU-hensyn imøtegås i Microsoft-forliket
Frykt for smutthull i Microsoft-forliket
Microsoft innrømmer ingen skyld
Bare børsen er positiv til Microsoft-forliket
Mot tamt forlik i Microsoft-saken
Microsofts representant John Warden sa at de gjorde flere konsesjoner i forliket enn de kunne forventet etter en langvarig prosess, fordi deres primære interesse var å få saken ut av verden. Han kritiserte motstanderne av forliket for å gå Microsofts konkurrenters ærend, ved å søke å pålegge Microsoft endringer i Windows og legge beslag på Microsofts åndsverk.
Flere kritikere av forliket fikk framføre ti minutter lange gjennomganger av sitt syn. En talsmann for anti-Microsoft-gruppa ProComp sa at justisdepartementet hadde overgitt seg fullstendig, og at forliket ikke gjør noe for å avslutte Microsofts sammensausing av applikasjoner og operativsystem. Han sa også at dersom Microsoft hadde måttet holde seg til forliksbetingelsene i 1995, ville selskapet likevel vært i stand til å gjennomføre det samme hardkjøret mot Netscape og Java.
Justisdepartementets representant avviste denne påstanden ved å si at ProComp drev med tom retorikk uten basis i juridiske argumenter.
En talsperson for SBC Communications Inc, et teleselskap som frykter at Microsoft vil utnytte konvergensen mellom tele- og datateknologi til å erobre deres beitemarker, sa at forliket ikke setter tilstrekkelige begrensninger på Microsofts evne til å utvide sitt monopol til nye markeder.
Igjen svarte justisdepartementets representant at dette synet ikke var blitt opprettholdt i kjennelsen til ankeinstansen som behandlet hele monopolsøksmålet, og at det følgelig ikke er noe juridiske grunnlag til å begrense Microsofts tilgang til nye markeder.
Dommeren stilte noen få tekniske spørsmål, og understreket at hun trengte lang tid på seg før hun kunne komme fram til en kjennelse for å godta eller forkaste forliket. Loven som forliket bygger på, legger føringer for hvordan man skal kunne vurdere om et forlik er reelt eller ikke. Det kreves videre at det må være i offentlighetens interesse, og ikke være ledd i tautrekking mellom partene. Dommeren stilte noen spørsmål rundt Microsofts manglende redegjørelse for kontakt med kongressrepresentanter mens forliksforhandlingene pågikk. Her ligger en mulig uenighet mellom Microsoft og dommeren i vurderingen av hvorvidt denne kontakten var tilbørlig eller ikke.
Neste uke starter en parallell høring med samme dommer, om kravene fra de ni delstatene som forkastet forliket mellom Microsoft og justisdepartementet. Microsoft har bedt om at denne utsettes i to uker. Det formelle påskuddet er å få tid til å sette seg inn i de siste presiseringene fra delstatene, der kravene er omformulert og til dels endret.
