Myndigheter og NRK går for BBC-modell

Både NRK og Kulturdepartementet bruker Storbritannia og BBC som mønstermodell når endringene til Kringkastingsloven fra 1992 nå kommer på bordet. Kulturministeren kommer NRK i møte, og statskringkasteren får nesten alle de kommersielle ønskene oppfylt, inkludert åpning for reklame-TV.

Kulturdepartementet sendte onsdag ut endringer til Kringkastingsloven på høring til 47 instanser, inkludert NRK. Svarfristen er satt til 20. januar neste år. Den reviderte loven vil trolig bli diskutert i Stortinget til våren.

I forslaget har departementet lagt opp til at NRK stilles friere når det gjelder kommersiell forretningsvirksomhet. Dette foreslås for å møte økende mediekonkurransen. Departementet håper disse endringene "vil bidra til å styrke NRKs rolle som Norges mest sentrale allmennkringkaster" og sier at de nåværende regler hindrer at NRK kan engasjere seg så bredt som ønskelig.

Departementet forutsetter at programprofilen ikke blir kommersialisert, og at man ikke bruker lisenspengene til å subsidiere nye forretningsaktiviteter. Dessuten vil det heller ikke bli aktuelt å oppheve forbudet mot reklamefinansiering i allmennkanalene på radio og TV, men departementet foreslår samtidig at forbudet oppheves for andre aktiviteter som NRK driver med.

Det betyr for eksempel at det er fritt fram for reklame på Tekst-TV og Internett.

NRK vil ikke ha muligheten å eie, drive eller ha andeler i reklamefinansiert kringkasting på norsk territorium eller som er rettet mot Norge, slik NRK Aktivum ba om i sin innstilling ved begynnelsen av året. Ønsker NRK å opprette reklamefinansierte kanaler, må saken gjennom Stortinget. Men Einar Førde har ingen planer om å ta initiativet til dette.

NRK vil imidlertid kunne drive eller være medeier i reklamefinansierte kanaler som driver i andre land eller internasjonale nisjekanaler á la Eurosport, en kanal som departementet nevner spesielt pressemeldingen som følger med høringsnotatet.

Dette betyr at NRK kan bygge virksomheten som den delte britisk BBC-modellen. Statskringkasteren BBC har tviholdt på en lisensfinansiert allmennkringkaster innenlands i moderselskapet og kommersiell virksomhet i et datterselskap, først og fremst ved kringkastingsvirksomhet i utlandet. BBC to nasjonale TV-kanaler og radiostasjoner kjører svært strenge retningslinjer som utelukker nesten enhver form for kommersiell virksomhet, inkludert sponsorater.

Den kommersielle virksomheten er lagt i datterselskapet BBC Worldwide Ltd. som inkluderer driften av betalkanalen BBC Prime og den reklamefinansierte kanalen BBC World. BBC har holdt strengt på å holde på lisensen og fortsette byggingen av et ikke-kommersielt merkenavn på de britiske øyer. Samtidig har de vist stor fleksibilitet når det gjelder oppbyggingen av Internett og digital-TV, der BBC er godt i gang på begge fronter. Pluss nisjekanaler på TV sammen med samarbeidspartnere.

Avdelingsdirektør Roy Kristiansen i Kulturdepartementet sier at det er helt klart at de har skult mot de britiske øyer. Han synes det er bra at NRK nå får anledning til å utnytte rettighetene til ulike produkter som de sitter på og dermed likestilles med konkurrentene sine.

NRK vil blant annet få tillatelse til å etablere betalingskanaler eller inngå samarbeid med andre norske eller internasjonale aktører om slike TV-kanaler. I England har BBC bannet i kirken ved å ha kommet erkerival Ruper Murdoch i møte. Her hjemme har TV 2 og NRK i lengre tid drodlet med planer om å slå ressursene sammen i en felles betalkanal for sport for å kunne konkurrere om de rådyre TV-rettighetene.

Departementet er da også imponert over hvordan britene har organisert seg i ulike mediekanaler:

"BBC har gjennom datterselskapet BBC Worldwide gjennom flere år satset aktivt på utnyttelse av sine produksjoner og rettigheter gjennom mange ulike distribusjonskanaler og innholdsformat. Utvikling av kommersielt lønnsomme produkter, tjenester og merkevarer skal bidra til finansieringen av public service aktiviteter. BBC har fått eiernes – dvs. den britiske regjeringens - medhold i at selskapet best ivaretar sin rolle som allmenkringkaster ved å kunne distribuere i alle formater. Digitale og ulike elektroniske medier er et vekstområde. BBC deltar dessuten i flere betalings-TV-kanaler. Inntektene er relativt betydelige. I 1997 hadde selskapet et resultat før skatt på £ 12 millioner.", skrives det i høringsutkastet.

Også NRK har i mange år sett på BBC som sin rollemodell. På tampen av fjoråret fortalte Rolf Brandrud, sjefen for NRK Interaktiv, at han var en svoren tilhenger av hvordan BBC har strukturert sin websatsing med adskillelse av kommersielle og ikke-kommersiell tjenester.

Kringkastingssjef Einar Førde ser på BBC som et soleklart forbilde:

- Vi er fornøyd med at departementet langt på vei har gjort det samme som oss og sett på de britiske erfaringene BBC har gjort. De har selvfølgelig en spesiell fordel i forhold til oss i og med et ledende markedsspråk på markeder vi ikke har, sier han. Han mener det er verdt å legge merke til at av BBCs totalinntekter utgjør de kommersielle inntektene nå en tredjedel i forhold til tidligere en fjerdedel.

- Slike vyer og ambisjoner har ikke vi, sier han.

Et gjennomgående prinsipp som BBC konstant følger er at overskuddet i de kommersielle virksomhetene som CD-er, videoer, programrettigheter, tekst-TV-reklame pumpes tilbake i programproduksjonen. I en pressemelding fra departementet er dette presisert: "Økte inntekter må føres tilbake til programproduksjon", står det å lese.

Til toppen